Vann til glede og besvær
Herlig og helt gratis
“No one will protect what he do not care about. And no one will care about what he have never experienced.”
David Attenborough
Overvannet gir meg som landskapsarkitekt uendelig muligheter til å skape herlighetsverdier når vi tar det inn i landskapene og byene våre, sier Inger-Lill Eikaas Øvergaard i Asplan Viak.
Eikaas Øvergaard snakket om overvann som ressurs på Fagus-konferansen «Vann – helt enkelt».
Overvann har ikke alltid blitt sett på som en ressurs. I en definisjon fra 2013 heter det at overvann er et fellesbegrep på noe som er uønsket. «Overvannet transporteres til rør under bakkenivå til nærmest mulig utløp og resipient.»(Wikipedia)
– Det er ikke så rart at det blir problematisert når overvannet fører til skader på bygninger og infrastruktur. Det er derfor vi jobber vi med å sikre trygge flomveier når det bøtter ned og ledningsnettet ikke klarer å ta unna overvannet.
Den siste tids ekstremvær har ført til tap av liv og store ødeleggelser verden over.
– Her i Norge skjer det mest i form av flom og overvann, hvor rørnettet ikke klarer å ta unna regnvannet.
Eikaas Øvergaard sier vi er inne i et blågrønt paradigmeskifte hvor det jobbes med å sikre flomveier fra rør til åpen overvannshåndtering eller til en kombinasjon av dette.
– Overvann kan være en gratis ressurs i aktivitetsområdene hvis vi legger til rette for det i planleggingen. Barn er veldig fascinert av vann og må hoppe og plaske så fort de ser en vannpytt. Mer natur i byområder med leveområder for dyr og planter lærer oss om økosystemene vi alle er avhengige av og hvor maten vår kommer fra.
Eikaas er også opptatt av hva naturen betyr for helse og velvære: - Naturen skaper relasjoner mellom oss mennesker, undring og forståelse.
Naturtapet
Landskapsarkitekten opplyser at det i «naturlandet Norge bare er 11 prosent villmark igjen.»
– Arealbruken spiser opp naturen bit for bit. Samtidig som det er kode rød for klimaet, står vi foran en naturkatastrofe, både på grunn av klimaendringer, men i hovedsak på grunn av vår arealbruk. Verdens dyrebestand stuper, biene er truet, vi har korallrev som ikke klarer å reprodusere. 2752 norske arter er truet. Naturen selv klarer i visst monn å takle flere klimaendringer – og faktisk flere samtidig, sier Eikaas Øvergaard.
Mange fikk åpnet øynene for naturtapet av NRK-programmene «Norge i rødt, hvitt og grått» og «Oppsynsmannen».
– Programmene påvirket oss, enten vi bryr oss om natur eller ikke. Naturtapet rokker ved hele korthuset av vegetasjon, jord, sopp og bakterier som gir oss de produktene og tjenestene vi er helt avhengig av. Vi må ta naturen tilbake, vi som jobber med dette i det daglige, sier Inger-Lill Eikaas Øvergaard i Asplan Viak.
- Løsningen ligger i naturen.