Abiotiske og biotiske sammenhenger

Bytrær er ikke bare dekorative elementer – de gir renere luft, svalere gater og mental rekreasjon. Likevel presses de til bristepunktet av et urbant miljø som sjelden tar hensyn til deres behov. 

Både abiotiske (ikke-levende) og biotiske (levende) faktorer svekker trærne, men vår menneskelige aktivitet og hvordan vi designer trærnes voksesteder er den største pådriveren bak utfordringene bytrærne opplever. I bunn og grunn er det manglende kunnskap og svak planlegging som setter i gang de fleste av disse belastningene.

Et liv i betong 

Under bakken kjemper trærne mot dårlige vekstforhold og begrenset plass. Naturlig jordstruktur gir røtter nødvendig rom til vekst, men under asfalt og fortau finner vi ofte steril tettpakket fyllmasse som hindrer rotutvikling og begrenser vann- og oksygentilgang. I tillegg reduserer mekaniske skader fra anleggsmaskiner, gressklippere og trafikk trærnes levetid dramatisk.

Menneskeskapt sårbarhet for sykdom

Når treet bruker store mengder energi for å overleve urimelige vilkår på voksestedet, er det lite krefter igjen til å produsere forsvarsstoffer mot biotiske stressfaktorer. I vårt arbeid med by- og veterantrær ser vi stadig oftere hvordan svak vitalitet er en invitasjon for sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Vi ser hestekastanjeminermøllens larver minerer kastanjebladene, svekker fotosyntesen og tærer på treets vitalitet. Almesyken som følger barkebillene inn i almens vaskulære system og utløser en autoimmun reaksjon som kveler treet fra innsiden. Lindetrær svekket av lindebladlus som suger plantesaft, mens honningduggen lusen etterlater gir næring til svart sopp som legger et sotlignende belegg på blader og omgivelser. Hvis slike angrep får fotfeste, er det et tydelig varsel på at treets immunforsvar allerede er kraftig redusert.

Anleggsskader – en stille dødsdom

Byggearbeid fører ofte til alvorlige skader på bytrærnes røtter og stammer. Mekaniske skader fra gress- og kantklippere, i tillegg til påkjørsler, gir åpne sår som øker infeksjonsrisikoen og kan forkorte treets levetid dramatisk. Selv mindre rot- og barkskader kan føre til langsom død på grunn av infeksjon av råtesopp. Slike sopper og skader kan ligge skjult i flere år før trærne gradvis svekkes og dør, eller må fjernes av risikohensyn. God fysisk trebeskyttelse og avsperring på anleggsplassen er billig sammenlignet med kostnadene ved å erstatte et fullvoksent tre – både økonomisk og økologisk. 

Tiltak og løsninger

Heldigvis finnes løsninger som kan forbedre bytrærnes vekstforhold. Å snu utviklingen krever ikke mirakler, men konsekvent gjennomføring av tiltak vi allerede kjenner fra arboristfaget. Slike tiltak vil være detaljerte tegninger og beskrivelser fra landskapsarkitekter i prosjekter som omhandler trær. Det må beskrives større plantegroper med LOD, permeable dekker og bedre vekstforhold som sikrer gode vilkår for røttene. Tydeligere retningslinjer for beskyttelse av trær under byggearbeid, inkludert bruk av kjøreplater, stammevern som stammematter og rotbruer for å unngå jordpakking og rot- og stammeskader er nødvendig, samt dekomprimering av rotvolumet etter byggearbeid. 

Robuste treslag som tåler urbane forhold og fremtidens klimaendringer må velges når det skal plantes nye trær. Det er også helt nødvendig med overvåking av helsen med sensorteknologi og tidlig inngripen med biologisk kontroll som marihøner mot lus, vaksinering av alm mot almesyke og termisk behandling av kastanjetrær mot blødningssyke. 

Rutiner med detaljerte inspeksjoner og kartlegging av byggeområdet som utføres tidlig i prosjektet gjennom et samarbeid mellom landskapsarkitekter og arborister må på plass. Å forebygge skader og bekjempe skadedyr og sykdommer er avgjørende for at trærne skal vokse seg inn i bybildet slik landskapsarkitektens tegning forutsetter.

Sist, men ikke minst må jordvolum og voksested selvfølgelig designes dypere enn bare 50 cm og utformes etter trærnes naturlige behov som er større enn 9-15 m3. Voksesteder må utformes etter treets genetiske størrelse nettopp med hensyn til vitaliteten.

Bytrær dør sjelden av alderdom

– men av stress forårsaket tilbake i tid, og den viktigste stressfaktoren er oss mennesker og de som designer byene våre. For at trærne skal fortsette å gi oss verdifulle tjenester, må vi ta trærnes grunnleggende behov på alvor ved å investere i utdannelse innen faget og en politisk forankret grønn infrastruktur. Planer som omhandler trær, bør sjekkes av sertifiserte arborister før anbudsrunden settes i gang. Vi må gi trærne den betydning og rolle som politikerne har vedtatt gjennom smartere byplanlegging, bedre skjøtsel og kunnskapsbasert forvaltning.