Bygg for livet-ikke bare for stedet

Sosial bærekraft handler om mer enn fine ord – det handler om å skape steder hvor folk faktisk trives. Her løfter vi frem tre prinsipper for hvordan utviklingsprosjekter kan møte menneskers behov på en systematisk og bærekraftig måte.

Sosial bærekraft er et begrep som stadig oftere trekkes frem i by- og områdeutvikling, men hva betyr det konkret i prosjekthverdagen? Hvordan sikrer vi at løsningene vi utvikler faktisk fungerer for menneskene som skal bruke dem – over tid? Denne artikkelen løfter tre sentrale prinsipper som bidrar til mer helhetlige og bærekraftige prosjekter, med særlig fokus på hvordan vi kan ivareta folks behov og erfaringer på en systematisk måte.

Sosial bærekraft i by- og områdeutviklingsprosjekter

– Tre ting du må huske på

Sosial bærekraft er blitt en nøkkelfaktor for å lykkes med utviklingsprosjekter, og handler om å skape små og store samfunn hvor mennesker trives over tid. Det er ikke lenger nok å basere utforming av lokalsamfunn på egen intuisjon – en bør må gå systematisk til verks for å ivareta mennesker og deres behov på lik linje som natur, vann- og energi.

1. Involvering på folks egne premisser

Å involvere de som skal bo og leve i områdene vi utvikler er ikke bare lovpålagt, det er en smart investering.

Når innbyggere og lokale aktører får komme til orde, øker sjansen for at vi klarer å dekke reelle behov. Og greier vi å dekke reelle behov, er sjansen større for at folk trives.

God praksis er å lytte til folks egne ideer og erfaringer. Oppsøk aktivt stemmer som typisk ikke deltar på folkemøter eller sender inn høringsinnspill. Prioriter barn, unge, eldre og minoritetsgrupper. Hva med et idéverksted med legoklosser eller en kartbasert app hvor brukerne selv kan markere behov og utfordringer? Som fagfolk har vi en unik mulighet til å oversette folks erfaringer til stedskvaliteter.

2. Det er ikke nok å spørre hva folk vil ha

Et vellykket feltarbeid bygger på at det etableres en velfungerende og respektfull relasjon med de menneskene som tilhører det miljøet eller den situasjonen man ønsker å undersøke. Noen ganger kan spørreundersøkelser gi oss breddedata, andre ganger er det kvalitative dybdeintervjuer som fanger dybden i folks erfaringer og perspektiver. Stiller vi åpne spørsmål kan vi lære hvilke barrierer folk møter i hverdagen, hva som skaper tilhørighet eller hva de savner i sine nærmiljøer.

Både observasjon og deltakende observasjon har gjentatte ganger vist seg å være effektive verktøy for å forstå sosiale sammenhenger. Med slike metoder kan vi bedre forstå det usagte, som ikke alltid er så enkelt å uttrykke gjennom intervjuer.

3. Helhetlig tenking i by- og områdeutvikling

Sosial bærekraft bør være integrert i selve ryggraden av by- og områdeutvikling. Det betyr at vi må kartlegge hvor skoen trykker, før vi hopper til løsning. Ett sted vil en sosial møteplass dekke innbyggernes behov, mens i en annen kontekst vil være opplevelsen av trygghet som mangler.

De fysiske omgivelsene påvirker hvordan vi møter og ser hverandre, hvordan vi deltar i felleskapet og hvordan vi føler oss i hverdagen. Prosjektene må også ha en iboende fleksibilitet som gjør dem levedyktige også i fremtidens samfunn.

Å jobbe med sosial bærekraft betyr tette samarbeid mellom ulike fagmiljøer – arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter og samfunnsvitere. Kompetanseutvekslingen her er nøkkelen til å skape robuste og levende steder.

Det handler ikke om å krysse av på en sjekkliste, men om å skape prosesser og steder som mennesker ønsker å være en del av – over tid. De prosjektene som lykkes med å sette sosial bærekraft i sentrum, vil ikke bare bidra til bedre byer og nabolag, men vil også stå sterkere i møte med framtidens krav.