Skilpaddeparken samler generasjonene
Et sted å møtes på tvers av generasjoner og kulturer. Det var tanken bak Skilpaddeparken i Oslo. – Spesielt i sommerhalvåret yrer det av liv, sier prosjektleder Ida Meesker Kjerkol.
Det begynte med en stedsanalyse og ble til et samlingssted. – Da vi startet områdesatsingen i bydel Søndre Nordstrand, ble det gjort en stedsanalyse for de to delbydelene Bjørnerud og Holmlia syd, forteller Kjerkol.
Dette er deler av Oslo der levekårene ikke er like gode som i resten av byen. – Ut fra stedsanalysen var det helt klart at lokalbefolkningen hadde behov for et utendørs samlingssted der de kunne møtes på tvers av generasjoner og kulturer, sier hun.
Uten skilpadder
Resultatet har fått navnet Skilpaddeparken. Her lever det slett ikke skilpadder. Derimot er det en bergknaus i parken som barnehagebarna i området mener at ligner på et skilpaddeskall. Derfor har både barna og de ansatte lenge kalt steinen for «Skilpadda». Nå står steinen og barnehagebarna bak navnet til hele parken.
Skilpaddeparken ligger på Rudshøgda på Mortensrud. Ida Meesker Kjerkol er prosjektleder for Områdeløft Rudshøgda i Oslo sør-satsingen. – Hvis nærmiljøet som skal benytte seg av tilbudet når det står ferdig, får være med og utvikle det, så skaper det eierskap. Det ser vi et veldig godt bevis på her, sier hun og konstaterer at veldig mange bruker parken.
Lite brukt før
Parken fyller 5100 kvadratmeter idet som tidligere var et grøntområde som ble lite brukt. Designen er inspirert av skilpadden: Den symboliserer lang levetid og god beskyttelse. Ønsket var å skape noe som er trygt og varig.
Sentralt i den nye parken er en grillplass under tak, med benker, bord og fastmonterte griller. Her er det også mulig å lade mobilen. Dekket er gjenbrukt stein.
Gjennom parken slynger det seg en ny turvei med grusdekke og belysning. De fleste installasjonene i parken er belyst – det skal bedre bruken, men det sørger også for økt trygghet.
Treningsapparater
Elever fra Lofsrud skole har vært med på å utvikle de spesialdesignede hyttebenkene. Prosessen som ligger bak og alle som har vært involvert, gjør dem til mye mer enn «bare» benker og sosiale møteplasser. Egne QR-koder inviterer besøkende til å lese mer om akkurat det.
Langs turveien er det mer vanlige sittebenker, men med underlag av gjenbrukt stein. Hengekøyer er også å finne i parken.
Parken har ett område med lekeapparater og ett med treningsapparater. I tillegg til apparatene til utendørstrening er det bygd opp et amfi med gjenbrukte jernbanesviller. De som trener, og alle andre, har også tilgang til drikkefontene. Hele parken har gratis wifi, og rundt i parken står det flere robuste sykkelstativer.
Trær og planter er heller ikke overlatt til tilfeldighetene. Her er det furu, bjørk, bøk og spirea – og det er kirsebærtrær og bærbusker med spiselige solbær, svartsurbær og rips.
Gjenbruk og sirkus
Bymiljøetaten i Oslo kommune er opptatt av å gjenbruke når den kan. Ergo gjenbrukte steinunderlag og jernbanesviller. Braathen landskapsentreprenør gjorde nesten 100 prosent av anleggsarbeidet med utslippsfrie maskiner.
Sirkusskolen på Mortensrud har brukt området i flere år allerede. Dermed er det naturlig at gressplenen brukes mer til akrobatikk enn de fleste andre parker. Her er det sommersirkus hver sommerferie og sirkuslandsby i september hvert år.
Parken brukes ellers til utstillinger og kulturelle arrangement, men også til enkle nabolagstreff. Her markeres religiøse høytider med både id-feiring og julegrantenning.
25 millioner
Hele parken er bygd med kommunale penger. Prosjektet kostet 25 millioner kroner inkludert moms.
Prosjektleder Ida Meesker Kjerkol fastslår at den grundige prosessen og alle som har hatt muligheten til å si sitt om hva som kunne gjøres, har gitt resultat:
– Nærmiljøet har gjort parken til sin egen. Det som tidligere var et gjennomfartsområde, har blitt til et møtested fullt av aktivitet, spesielt i sommerhalvåret, sier hun.
– Barnehagen og barneskolen her bruker parken mye om vinteren, også. Men det er i sommerhalvåret det yrer av liv, sier Kjerkol.
