Grønt gir færre demenssymptomer

– Anleggsgartnerne gjør en livsviktig jobb for fellesskapet

Beboere på pleiehjem blir friskere og mindre demente av å oppholde seg grønne omgivelser, sier Anna Bengtsson som underviser i miljøpsykologi ved Landbruksuniversitetet i Alnarp. 

Bengtsson var nylig invitert til lunsjseminar hos Fagus - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren - for å snakke om grønn helse. Hun har forsket på helseeffektene av naturkontakt og av å være ute. De er mange og positive både i arbeidsliv og på skole, på sykehus og i eldreomsorgen. Anna Bengtsson er forsker, lektor og landskapsarkitekt.

Dårligst råd, dårligst uteområder, dårligst helse

– Dette forventet jeg ikke å finne i Oslo, sier forsker Zander Venter i Norsk institutt for naturforskning.

– Vi mennesker har godt av dagslyset, av uteluften som er bedre enn inneluften,  av aktivitet og alle opplevelsene naturen har å by på.  Naturen gjør oss roligere og den fremmer nysgjerrighet og kreativitet. 

Tidligere var det vanlig med sykehushager. Etter hvert ble det mer fokus på medisin og at sykehusene skulle være effektive. 

– Vi glemte at miljø er en viktig dimensjon når det kommer til behandlinger av mennesker i en tøff og vanskelig livssituasjon. På 1980-tallet økte bevisstheten om betydningen av grønne omgivelser.  Eldreomsorgen oppgir at natur og grønt minsker demenssymptomene, gir beboerne bedre puls og blodtrykk. Søvn og søvnmønsteret blir også bedre, og de demente opplever mindre stress, smerte og indre uro. Dermed trenger de mindre medisinering, noe som fører til færre fallulykker. 

Grønne miljøer gjør oss mindre stresset

– Natur og hage betyr mye for oss mennesker, men om lag 80 prosent av oss bor i byer eller tettsteder. Jo flere grøntområder vi har innen en radius på 300 meter, dess bedre er det for helsa, sier Ingunn Sigstad Moen, lærer på Norges grønne fagskole – Vea.

Utemiljø kommer grundigere tilbake med artikkel om lunsjseminaret i Utemiljø nr. 3 som har grønn helse og gjenvinning som tema.