Når skolen blir en hage – og hagen blir et klasserom
Publisert
VEA – Fagdag Grønn helse
Da Kirsti Brakstad og Ingvild Holen fra Elverum videregående skole gikk på scenen, var det med et prosjekt som i all sin enkelhet rommer både bærekraft, folkehelse og livsmestring: Skolehagen Grønn Elvis.
På papiret er de bibliotekarer. I praksis har de skapt et levende grønt klasserom hvor teori møter jord, planter møter ungdomshender – og læring skjer med smak, lukt, jord og fellesskap.
Et prosjekt rotfestet i læreplanen – og i jord
Da pandemien kom, fikk Norge en ny bevissthet rundt matberedskap. Samtidig pekte læreplanens tverrfaglige temaer tydelig retning:bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap.
Elever trengte å forstå hvor maten kommer fra – og hvordan de kan skape den selv. Så i 2022 tok Kirsti og Ingvild initiativet: en skolehage som pedagogisk ressurs på tvers av fag, et sted for mestring og trivsel.
– Mange elever vet knapt hvordan man holder en spade, fortalte de.Men læringskurven er bratt når man får prøve selv.
Mat, mestring og smak
I hagen deltar elevene fra første spire til ferdig rett. De lukter, smaker, kjenner, planter, høster og vurderer.
- Smak på spiselige blomster
- Smakstester på kålrot – «Nordens appelsin»
- Samtaler om kortreist mat og sesong
- Introduksjon til belgvekster som proteinkilde
- Dyrking av sorter de fleste aldri har sett – inkludert fargerike poteter levert av Norgro
Noen av høydepunktene:
– Først tør én å smake, så hele gjengen. Og så kommer spørsmålet: Hva kan vi spise nå?
Når mat blir oppdagelse og fellesskap, skjer noe viktig:Matglede, nysgjerrighet og kunnskap spirer.
No dig – og mye læring i hver spadefull
Skolehagen er anlagt etter no dig-prinsippet, både for å ivareta jordlivet og for å kunne fjernes om det skulle trenges. Jorddekke av løv og saueull, neslevann, bokashi og hjemmekompostering gir en praksisnær innføring i kretsløpstankegang og klimabevisst dyrking.
– Når de stikker hendene i jorda, legger de bort mobilen, sa Kirsti.– Og de merker det ikke før etterpå.
Elever lærer om:
jordhelse
vannøkonomi
frøinnsamling og frølagring
pollinatorer og artsmangfold
gjødsling og energieffektiv drift
Og – de får kjenne lukten av neslevann og se hva som skjer under saueull. Naturfag i praksis.
Tverrfaglig samarbeid som bygger skolemiljø
Skolehagen lever ikke i et fag – den lever i skolen.
Her møtes:
byggfag (som lager kasser, komposthus og porter)
helse- og oppvekstfag (som høster og lager mat)
tilrettelagt avdeling (som jobber praktisk og lærer hverdagsmestring)
norsk og biologi (gjennom poesiløyper og sakprosalesing)
salg og service (som arrangerer plantemarked)
Resultatet: fellesskap, stolthet, praktisk læring, og et sted å puste i en hektisk skolehverdag.
– Når de stikker hendene i jorda, legger de bort mobilen, sa Kirsti.– Og de merker det ikke før etterpå.
Inkludering, kulturarv og lokalt fellesskap
Hagen er også møteplass og kulturarena:
Elever med flerkulturell bakgrunn deler historier om smaker og planter fra hjemlandet
Pensjonister fra nabolaget følger med, støtter og besøker
Førjulsarrangement og matlaging i drivhuset bygger fellesskap
Barneskoleklasser inviteres inn
Her dyrkes ikke bare gulrøtter. Her dyrkes fellesskap, identitet og eierskap.
