Tone Almehagen på scenen under Fagdag Grønn Helse, hvor hun fortalte om hvordan ekte arbeid, natur og tillit skaper mestring i fengsel.

Grå murer, grønn mestring: Tone Almehagen viser kraften i natur og relasjoner

Publisert

VEA – Fagdag grønn helse
Med jord under neglene, varme i stemmen og humor som følgesvenn tok anleggsgartnermester Tone Almehagen fra TNT Landskap publikum med inn i et arbeid der natur, mennesker og mestring henger sammen. På scenen delte hun erfaringer fra flere år i norske fengsler – og viste hvordan hage, tillit og relasjoner kan endre liv.

–Vi skal ha drømmer – uansett.

Fra fordom til fellesskap

–Jeg vandret en vårdag inn i et fengsel for å jobbe, begynner Almehagen.

Hun beskriver hvordan hun – som mange andre – bar med seg forestillinger om hvem innsatte er.

– Vi plasserer folk i båser. Ungdom, innsatte, eldre, «de andre». Men i det øyeblikket du tør å være interessert i mennesker, virkelig se dem, blir du ydmyk. Da oppdager du at vi deler de samme drømmene: å bli sett, bli hørt, høre til og gjøre en innsats.

Den innsikten ble ledestjernen i prosjektet: å møte mennesker, ikke kategorier.

Hagearbeid bak murene

Det første møtet med luftegården var alt annet enn grønt – mer gjørme enn hage. PowerPoint ble raskt byttet ut med praksis:

  • ut i friluft

  • saueskinn å sitte på

  • frø, jord og farger

  • kaffe, mat og samtaler

Det startet enkelt. Et hjerte tegnet i grusen. En drueklase risset inn av kjedsomhet – som ble starten på engasjement.

– Jeg hater liksom-prosjekter. Skal vi gjøre noe, skal det vokse. Både jorda og menneskene.

– Jeg hater liksom-prosjekter. Skal vi gjøre noe, skal det vokse. Både jorda og menneskene.

Tone Almehagen

Gradvis ble luftegården et grønt rom. Et sted for rytme, arbeid, pust og trygghet.

Natur som nøkler

Tone forklarte hvordan naturen fungerer som døra ut av indre kaos.

– I isolat er det bare vegger. Tankene går i ring. Men når du kjenner duften av jord, ser en sommerfugl eller smaker markjordbær, brytes mønsteret. Da skjer noe med deg. Da begynner det å spire.

Naturen ble ikke pynt – men metode.

Relasjoner og ansvar – ikke bare jord

Tone jobber med «24-timersmennesket» – å se hele mennesket, ikke bare rollen det har i øyeblikket. Hun tok med verktøy fra relasjonskompetanse: dialog, ansvar, forventninger og omsorg.

– Du kan ikke lede mennesker uten å være interessert i dem. Da administrerer du dem. Løfting skjer når vi går sammen.

Oppgavene var ekte: måle, tegne, bygge, plante, lage. Å ta opp feil og gjøre om, å heie på hverandre, å lykkes sammen.

Og det ga resultater.

Tilbakemelding fra fengselet: «Ekstremt vellykket prosjekt»

Etter en periode med arbeid og planting kom beskjeden fra ledelsen:

«Full beplantning. Innsatte snakker sammen, noen luker, noen sitter og prater, noen leker med hund.Ekstremt vellykket prosjekt.»

Et annet eksempel beskrev hvordan en innsatt som nylig satt på isolat – etter samtaler, arbeid og natur – nå deltok aktivt og mestra hverdagen bedre.

– Det er naturen, rytmen, håpet og det å bli holdt fast i et fellesskap. Det gjør noe med folk.

Mestring som byggestein

Når tillit møter ansvar, oppstår mestring. En innsatt får bruke steinkapper under opplæring – og opplever mestring i et håndverk med mening.

Tone delte historier om innsatte som:

  • fikk toppkarakterer i fag

  • ba om praksisplass

  • tok ansvar i gruppa

  • opplevde mestring for første gang på lenge

Og like viktig – ansatte merket effekten også.

Når kursene starter, fortalte ledere, synker belastningen på helseavdelingen. Det blir roligere i avdelingene. Arbeidsmiljøet blir bedre. Dette er grønn helse i praksis.

– Det handler ikke om hva folk har gjort. Det handler om hva de kan få til.

– Det handler ikke om hva folk har gjort. Det handler om hva de kan få til.

Tone Almehagen

Et budskap som treffer en hel sektor

Tone Almehagens arbeid er et kraftfullt bevis på hva grønn kompetanse kan være:

  • et fag

  • en helsearena

  • et sosialt støtteapparat

  • et sted der mennesker bygges, ikke defineres av fortiden

På Vea ble foredraget hennes en sterk påminnelse om hvilken kraft som ligger i det grønne – og i menneskemøter som tar mennesker på alvor.