Jobben som gir både mosjon, naturopplevelser – og klimanytte

Raymond Furuheim kjenner myra fra førersetet – bokstavelig talt. Når han instruerer deltakere i myrrestaurering, er det med en erfaring som både stikker dypt i torva og langt ut i naturen. Noen dager starter med en lengre rusletur i stillheten før arbeidsdagen begynner. Gravemaskinen står nemlig der han avsluttet dagen før – langt ute i terrenget, der ingen vei når frem.

– Det blir ofte et par kilometer til fots, sier han. – Du tar med det du trenger og legger ut. Det er fint, egentlig. Naturen er der, du kjenner været, du får både mosjon og utsikt.

Han ler litt, før han legger til: – Det er ikke hver dag man går til jobben i fuglesang og til froskekvekking.

Et myrliv i endring – og hvordan vi hjelper det tilbake

Myrer er naturens karbonlager. Når de dreneres for torvuttak, skogbruk eller jordbruk, starter en prosess der karbon som har ligget lagret i årtusener begynner å lekke ut som CO₂. Myrrestaurering handler i praksis om å stanse denne lekkasjen – og gi naturen tilbake sin egen vannstand.

– Vi tetter igjen grøftene, bygger demninger og hever vannspeilet, forklarer Raymond. – Målet er at vannet skal spre seg utover igjen, og at torva holder seg våt. Det er da nedbrytningen stopper – og livet begynner å vende tilbake.

Presisjon, tyngde og økologi i kombinasjon

Restaureringsjobben krever både teknisk ferdighet og forståelse for natur. Torva er levende – og uforutsigbar.

– Du må vite hvor det bærer. Noen steder er torvlaget bare en halvmeter dypt. Andre steder går det ned fem–seks meter. Når du setter maskina på et sånt underlag, gjelder det å kjenne hva som skjer, sier han.

Jobben handler ikke bare om å flytte masse – men å gjøre det med et mål om å styrke naturen. Derfor får deltakerne på kurs lære både teknikken og tankesettet bak metodene. Å instruere dem gir også Raymond ny innsikt.

– Du merker fort hvem som er nysgjerrige på det faglige. Og det er gøy å dele erfaring med folk som virkelig vil skjønne hva som skjer ute i myra.

Myrull, frosk og andre gode tegn

Når restaureringen virker, tar det ikke lang tid før naturen viser det. Myrulla kommer først. Så frosken. Kanskje en vadefugl. Kanskje bare stillheten – men med ny klang.

– Når du ser at det begynner å bli bløtt igjen, og vegetasjonen forandrer seg, da vet du at det fungerer. Jeg håper jo at noen av de myrene jeg jobbet på i fjor nå står hvite av myrull. Det hadde vært fint å se.

 Stillferdig klimaarbeid – i støvler og hjelm

Myrrestaurering er ikke som vanlig anleggsarbeid. Det er langsomt, krever årvåkenhet – og foregår ofte i ensomhet. Likevel er det nettopp det langsomme og presise som gjør jobben meningsfull.

– Det er klart, du sitter mye for deg selv, sier Raymond. – Men du vet at det du gjør, har effekt. Det er et fysisk arbeid, men også et naturarbeid. Og du får sett årstidene litt tettere på enn mange andre.

Noen tenker kanskje ikke på gravemaskiner som verktøy for bærekraft. Men det er nettopp det de er – i riktig hender.

– Vi stopper utslipp. Vi gjenoppretter naturlige prosesser. Det er ikke noe stort, skinnende maskineri bak – bare fagkunnskap, innsats og respekt for terrenget.

Og for Raymond, som tidligere jobbet med knuseverk og veibygging, har dette blitt noe mer enn bare et nytt oppdrag.

– Det føles viktig. Og det er givende. Naturen gir deg svar tilbake.