Test av verdens kraftigste ryggbårne løvblåser
Utemiljø tok Husqvarnas nye 590BTS med ut på tunet
Da Husqvarna sendte ut pressemeldingen om at de lanserer verdens kraftigste ryggbårne løvblåser, var det vanskelig å ikke bli nysgjerrig. Tallene var såpass rause at redaksjonen i Utemiljø & Idrettsanlegg ville se nærmere på hva denne «kraftpakken» faktisk betyr i praksis.
Vi holder til på Grøset gård i Grue, omgitt av gamle bjørker som slipper løv i store mengder hver høst. Det betyr at vi allerede har en løvblåser i arbeid – en semiproff Efco AT 2090 som har gjort tjeneste i mange sesonger. Den er trofast, men muligens moden for pensjon.
Så dette ble ingen vitenskapelig sammenligningstest. Det ble en ufaglig, uhøytidelig, men praktisk prøve: hva er utviklet siden sist? Hvor stor forskjell merker en vanlig bruker?
Og først og fremst:Hvordan føles verdens kraftigste løvblåser på ryggen til noen som aldri har brukt en før?
To uredde testpiloter
Til oppgaven rekrutterte vi Kikki og Hege fra kontoret. Begge kjente på en sunn skepsis, for ingen av dem driver med grøntanlegg til vanlig, og ingen har blåst løv i arbeidstiden før. Det var helt bevisst – vi ville teste brukeropplevelse, ikke fagkompetanse.
Begge fikk først en rask introduksjon til hvordan man starter og betjener blåserne. Så tok de på seg hver sin maskin.
Her kom første overraskelse.
Seletøy – fra ransel til tursekk
Efco-modellen har enkle remmer som minner om en ransel fra ungdomsskolen. De fungerer, men komfort var aldri nevnt i kravspesifikasjonen.
Husqvarna 590BTS derimot stiller i helt annen divisjon: ventilert ryggplate, hoftebelte, polstrede stropper og gjennomtenkt vektfordeling. Den satt på ryggen som en moderne tursekk, og forskjellen ble kommentert før blåserne engang startet.
Hege, som fikk Husqvarna først, lo og sa: Denne er jo behagelig. Skal det være sånn?
Effekt – og den store forskjellen
De startet et par meter fra hverandre og begynte å blåse seg gjennom løvteppet. Resultatet viste seg nesten umiddelbart:
Efco-maskinen gjorde jobben, blåste våte bjørkeblader unna og leverte i tråd med sin alder og teknologi.
Husqvarna gjorde samme jobb – men i et helt annet tempo.
Der Efco flyttet løvet i små drag, skyvde Husqvarna det i brede, rene korridorer. Løv som vanligvis må bearbeides flere ganger, forsvant på første forsøk.
Etter første runde så Kikki og Hege på hverandre og sa samtidig:
–Det er som Renault og Maserati.
Ingen ting galt med Renault. Den fungerer. Men Maserati er i en annen klasse.
Bytterunde – med samme resultat
For å være rettferdige byttet de maskiner og fortsatte på et nytt område.
Hege, som nå måtte gå fra Maserati til Renault, var ikke udelt begeistret.Kikki, som fikk prøve Husqvarna, begynte å le mens hun blåste:
–Jeg trodde jeg var dårlig i sted. Det var bare blåseren!
Erfaringene var de samme: Husqvarna var enklere å kontrollere, raskere i respons, mindre vibrerende og rett og slett mer effektiv.
Det mest overraskende? At støy og vibrasjon ikke var høyere på den kraftigste maskinen. Tvert imot opplevde de Husqvarna som mer behagelig å stå med over tid.
Hva sitter vi igjen med?
Dette var aldri en konkurranse mellom to likeverdige modeller. Det er heller et bilde på utviklingen i bransjen: teknologien har tatt store steg, spesielt innen ergonomi, vibrasjonsdemping og rå kraft.
Efco-blåseren har gjort jobben i mange år – og gjør det fortsatt. Men etter to testrunder var testpanelet enige:
Husqvarna må være veldig dyr for at vi ikke skal vurdere å investere i den.