Våren er høysesong for nabokrangler

Våren er høysesong for nabokrangler

1 av 3 oppgir i en undersøkelse at de har vært i konflikt med naboen. Det folk krangler mest om er trær, veier og bråkete arbeid på søndager.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

Er du anleggsgartner og gjør jobber i private hager, bør du vokte deg vel for å unngå å bli part i en konflikt mellom to eller flere kranglete naboer. For trær, busker og ikke minst hekker kan i mange tilfeller skape svært dårlig stemning i nabolaget.

Høye trær kan skape konflikter. Men fellingen av dem er også på listen over ting det oppstår uenighet om.

10 prosent tyr til advokat

Ifølge forsikringsselskapet Gjensidige oppgir 1 av 3 at de har vært i konflikt med naboen. Og 1 av 10 har måtte bruke advokat for å få løst konflikten.

– I undersøkelsen svarer flest at det er støy som er årsak til at de har hatt en konflikt med naboen, etterfulgt av beplantning, vei og tomtegrenser. Vår erfaring er at det spesielt er i saker med trær og beplantning, veirettigheter og uklare eiendomsgrenser, det oftest går så langt at vi blir kontaktet av kundene for å bistå med advokathjelp, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige.

Et typisk eksempel som kan skape konflikt, er en hekk som står på grensen mellom to eiendommer. Den ene naboen vil gjerne at hekken skal vokse kjempehøy for å gi mest mulig privatliv, mens den andre gjerne kunne tenke seg litt mer sol i hagen.
– Når naboen kommer hjem og oppdager at tre eller hekk er saget ned, blir det fort reaksjoner, sier Eklo.

Les også: Slik kan tujahekken klippes pen

Flest krangler i mai

Naboer krangler hele året, men ferier og fridager som nå i mai peker seg ut. I løpet av et år krangler vi med naboen for rundt 30 millioner kroner, viser tall fra Gjensidige og Finans Norge. I tillegg kommer de konfliktene som ikke blir rapportert til forsikringsselskapene.

Noen vil ha store trær. Andre vil ha de bort. Da disse trærne ble felt, var alle naboene enige om at det skulle gjøres.

– Går saken til retten begynner kostnadene å løpe. I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli mye dyrere. En kan få dekket inntil 100 000 kroner til rettshjelp via forsikringen, sier Eklo.

Rettshjelpsforsikring er inkludert i innboforsikringen og kan være med å dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner.

Må du varsle?

Ved alle søknadspliktige tiltak må du sende formelt nabovarsel, men siden 2015 ble plan- og bygningsloven endret slik at du for eksempel kan bygge garasje på 50 kvadratmeter uten å søke. Det samme gjelder i mange tilfeller levegger, støttemurer og plattinger – det er ikke nødvendig å sende søknad.

Men det er også en annen lov som regulerer forholdet mellom naboer, nemlig naboloven (grannelova) av 1961.

Her står det for eksempel at du ikke kan ha et tre som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere naboens hus enn en tredjedel av trehøyden. Unntaket gjelder hekk som er lavere enn to meter og kan regnes som grensegjerde.

Du skal også varsle naboen før du går i gang med for eksempel graving, planting eller bygging – men det gjelder naturligvis større tiltak og ikke at du planter margeritter i blomsterkassen.

Naboen liker en høy tuja-hekk. Men de som bor på den andre siden av gjerdet oppfatter den som en mur som stenger dem inne. Klassisk problemstilling og årsaken til mang en nabokrangel…

– I tillegg kan du med loven i hånd be naboen dempe seg på søndager og helligdager. Selv om den gamle helligdagsloven er omdiskutert og mange mener den er utdatert, sier Eklo. Noe så enkelt som å varsle naboene eller ta en prat før du setter i gang, kan i mange tilfeller være med på å senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier han.

Noe mange ikke er klar over er også at 1. og 17. mai ikke er omfattet av helligdagsfreden. De fleste vil mene at det er dårlig stil å sette i gang motorsaga på nasjonaldagen, men det er altså ikke forbudt. Det kan derimot bli rammet av arbeidsmiljøloven, som sier at det i hovedsak skal være arbeidsfri på 17. mai, dersom arbeidet ikke er strengt nødvendig.

Nabotvister fra virkeligheten

Hekk til besvær: To naboer kranglet om en hekk som delte eiendommene. Saken endte i et forlik som sa at nabo 1 hadde ansvaret for å holde hekken «presentabel», mens nabo 2 selv kunne beskjære hekken dersom nabo 1 ikke opprettholdt forliket. Det oppsto en tvist etter at nabo 2 «tok seg til rette» etter forliket, mens nabo 1 ikke mente at han hadde vanskjøttet hekken og at den ville bli fin når den fikk vokse vilt.

Utsikt eller innsyn: Nyinnflyttet huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken høres et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn.

Krangel om utsikt: Huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.

Skog uten trær: Hytta lå fint til i skogen, med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da hytteeier kom tilbake etter et tids fravær, oppdaget han at skogeieren hadde hugd ned hele skogen og hytta sto alene tilbake i et hogstfelt.

Uenig i hyttesalg: Ved salg av ei hytte, var nabobonden så uenig i salget at han plasserte rundballer i eiendomsgrensa på visningsdagen. De omringet hytta og sperret for utsikten