Oslo tester nye løsninger for å beskytte gatetrær mot salt
Publisert
Salt har i mer enn femti år vært et uunnværlig virkemiddel i norsk vinterdrift. Uten det ville trafikkbildet sett helt annerledes ut, med glatte veier og dårlig fremkommelighet for både biler, busser og syklister. Men for byens grønne innbyggere – gatetrærne – er salt en stille fiende. Over tid svekker det helsen, reduserer levetiden og gjør at store investeringer går tapt.
– Vi har salting som en del av bydriften. Da er det naturlig å vurdere saltskjerming i design av grøntanlegg og som en del av skjøtselen, sier Dayton Skjerve-Gordley, rådgiver i Bymiljøetaten. Han leder nå et pilotprosjekt i Kirkeveien i Oslo, der 16 lindetrær skal være utgangspunktet for å lære hvordan vi best kan beskytte trær mot saltstress.
Store verdier på spill
Et gatetre koster ofte mellom 30 000 og 50 000 kroner å etablere, mens felling kan koste opp mot 150 000. Når trær dør for tidlig, mister byen ikke bare en investering, men også viktige økosystemtjenester: luft som renses, overvann som håndteres, skygge som gir svalere mikroklima.
– Stressede trær tar opp mindre vann, får færre blader og yter dårligere på alle disse områdene. Da mister vi en viktig del av klimatilpasningen i byen, sier Skjerve-Gordley.
Oppsiktsvekkende funn
I sommer ble det tatt jord- og bladsaftprøver fra lindetrær langs Kirkeveien og fra nyplantede lind i indre by (plantet i mai 2025). Målet var å få et referansebilde før vinteren. Resultatene viste at salt akkumuleres dypere i jorda, og at etablerte gatetrær hadde ekstremt høye nivåer sammenlignet med parktrær i Frognerparken. Overraskende var det også at nyplantede trær viste store variasjoner, og enkelte hadde verdier nesten like høye som gamle gatetrær. En forklaring kan være at man ved nyplanting gjenbruker rundt halvparten av massene som allerede finnes på stedet. Dersom denne jorda er forurenset, starter trærne livet i et dårlig miljø.
Hovedfunn fra referansekartleggingen:
- Etablerte gatetrær hadde opptil 1539 % mer natrium og 329 % mer klorid enn referansetrær i Frognerparken.
- Nyplantede gatetrær viste i flere tilfeller nesten like høye verdier som etablerte gatetrær.
- Saltet lå ikke bare i overflaten, men akkumulerte dypere i jorda.
- Bladsaftanalysene viste direkte sammenheng mellom salt i jorda og stress i trærne, og stemte overens med tilstandsvurderinger gjort av en arborist.
– Det er oppsiktsvekkende og noe kommuner bør være mer bevisste på, sier Skjerve-Gordley.
Fire tiltak på prøve
For å finne løsninger tester Oslo nå ut fire konkrete tiltak i Kirkeveien:
- Fysiske barrierer som skal hindre saltkontakt med jorden.
- Kompostjordblanding uten biokull, toppdressing som forhåpentligvis vil ha en bindingseffekt på salt fra saltinnholdig snø.
- Kompostjordblanding med biokull, som forhåpentligvis kan øke bindingsevnen.
- Utvasking med vann, for å fjerne akkumulert salt i toppjordlaget på våren.
Tiltakene settes ut høsten 2025, og de første resultatene ventes våren 2026. – Dette er ikke et forskningsprosjekt, men et forsøksprosjekt. Vi tester, lærer og justerer underveis, sier Skjerve-Gordley.
Nye metoder i bruk
En nyvinning i prosjektet er bladsaftanalyse, som gir et sanntidsbilde av treets helse. – Jordprøver forteller oss hva som har skjedd over tid. Bladsaft er som å ta en blodprøve – vi ser hvordan treet har det akkurat nå. Målet er å kunne oppdage problemer tidlig, før skadene blir synlige, forklarer han.
Hva står på spill?
Når trær svekkes eller dør, mister byen langt mer enn bare prydverdi.
Konsekvenser av saltstress:
- Redusert luftkvalitet fordi trærne mister blader og fotosyntesekapasitet.
- Mindre vannopptak og dermed dårligere evne til å håndtere overvann.
- Svekket mikroklima, med færre skyggefulle og svalere områder i byen.
- Tap av gamle, uerstattelige alléstrær som preger byens identitet.
– Vi kan alltid plante nytt, men unge trær gir ikke samme verdi eller økosystemtjenester. Skal vi bevare de gamle alléene, må vi ha en proaktiv tilnærming og ta saltproblematikken på alvor, sier Skjerve-Gordley.
Fra pilot til standard
På sikt håper Bymiljøetaten at erfaringene fra Kirkeveien kan påvirke både praksis og regelverk. Oslo kommunes Gatenormal er for tiden ute på høring, og Skjerve-Gordley ser for seg at krav til saltskjerming kan bli en del av fremtidige utbyggingsprosjekter.
– Vi har gode rutiner for etableringsskjøtsel de første tre årene for nyplantede trær, med vanning og gjødsling. Men saltskjerming inngår ikke. Forslaget er at det blir like naturlig som de andre tiltakene, sier han.
Første fase av pilotprosjektet avsluttes sommeren 2026, med en sluttrapport som samler erfaringer og anbefalinger. Ambisjonen er at metodikken skal kunne skaleres opp, og på sikt bli en del av standarden i drift og skjøtsel. – Vi kan spare både trær og kostnader ved å avdekke problemer tidlig. Og vi kan bevare den grønne byarven som betyr så mye for Oslos identitet, avslutter Skjerve-Gordley.
