Kveldskamp på opplyst fotballstadion omgitt av bylys
Marienlyst stadion, Strømsgodsets hjemmebane.

Stadionbelysning er blitt kritisk infrastruktur – og krever mer enn riktig lux-nivå.

Når lyset må vare i 50 år

Belysning på fotballanlegg har de siste årene gått fra å være en teknisk nødvendighet til å bli en strategisk investering. LED-teknologi, strengere krav fra forbund og økende forventninger til TV-produksjon har gjort lysanlegget til en av de mest komplekse delene av et moderne idrettsanlegg.

Samtidig handler det om noe så grunnleggende som sikkerhet og langsiktig forvaltning.

– Under mastene løper det unger. Det kan ikke skje at noe faller ned, sier Stefan Manger, daglig leder i KMKt AS.

 

Ulike krav – ulike nivåer

Prosjektering av fotballbelysning styres i hovedsak av NS-EN 12193 (sportsbelysning), samt krav fra Norges Fotballforbund og – på høyere nivå – UEFA.

Standarden deler anlegg inn i belysningsklasser etter konkurransenivå og visuelle behov. På breddeanlegg er hovedmålet trygg aktivitet og tilstrekkelig belysningsstyrke. Når man beveger seg opp i divisjonssystemet, endres premissene.

– I toppfotball handler det ikke bare om at spillerne skal se godt nok. Da handler det også om hva kameraene ser, sier Manger.

TV-produksjon stiller krav til høyere belysningsstyrke, bedre jevnhet og flimmerfri drift. Elektroniske drivere og riktig prosjektering er avgjørende for å sikre stabile bilder, særlig ved høy bildefrekvens.

 

Fristelsen til å velge billig

Ifølge Manger er det lett å undervurdere kompleksiteten – særlig når kostnadene øker med divisjonsnivå.

– Det kan være fristende å velge færre eller lavere master for å redusere investeringen. Men det er en grunn til at regelverket er som det er. Når anlegget står der, er det for sent å angre, sier han .

Han anbefaler at anleggseiere involverer flere fagmiljøer og, der det er mulig, uavhengig rådgivning før beslutninger tas. Regelverk og teknologisk utvikling går ikke alltid i takt, og misforståelser kan få store økonomiske konsekvenser.

 

LED – fra pæreskift til planlagt vedlikehold

Overgangen til LED har gitt betydelige gevinster i form av lavere energiforbruk og lengre levetid. Armaturer kan teoretisk ha en levetid på opptil 100 000 driftstimer.

Men det har også fjernet en naturlig vedlikeholdsrutine.

Tidligere innebar pæreskift jevnlig inspeksjon av armaturer, glass, bolter og kabler. Nå kan anlegget stå i mange år uten at noen fysisk er oppe i mastene.

– Derfor må klubber og kommuner etablere en vedlikeholdsplan. Armaturer må vaskes, bolter ettertrekkes og kabler kontrolleres. Hvis ikke skjer det ingenting før noe svikter, sier Manger.

Livsløpsøkonomien i et LED-anlegg forutsetter systematisk vedlikehold.

 

Mastene er avgjørende

Ved oppgradering av eldre anlegg er mastenes tilstand et kritisk spørsmål. Mange kan være flere tiår gamle og dimensjonert for tidligere armaturtyper.

– Vi må kontrollere bæreevne og tilstand før vi monterer nytt utstyr. Det holder ikke å anta at det går bra. Sikkerheten kommer først, påpeker Manger.

Nye armaturer kan ha annen vekt og vindlast enn tidligere løsninger. En grundig vurdering av konstruksjonen bør derfor være første steg i ethvert oppgraderingsprosjekt.

Rolvsøy kunstgressbane – før utskifting: Tidligere lysanlegg med betydelig strølys og ujevn lysfordeling. Eldre armaturer og optikk gir større spredning av lys utenfor spilleflaten og mindre kontroll på avgrensning mot omgivelsene.

 

Rolvsøy kunstgressbane – etter utskifting: Nytt LED-anlegg med mer presis optikk og bedre avskjerming. Strølyset er redusert, og belysningen er tydeligere konsentrert på selve spilleflaten.

Strølys og omgivelser

I tettbygde områder er hensynet til naboer og omgivelser sentralt. Standarden stiller krav til begrensning av strølys og blending.

– Det finnes løsninger for å redusere strølys, men de må prosjekteres riktig. Hvis man kun ser på laveste pris, kan man få utfordringer i etterkant, forklarer Manger.

Han peker også på at valg av fargetemperatur kan påvirke både naboer og dyreliv, og at noe varmere lys i enkelte tilfeller kan være mer skånsomt.

 

Fleksibilitet og styring

Moderne lysanlegg leveres i dag med styringssystemer som gir fleksibilitet i bruk. På breddeanlegg kan lyset dimmes under trening og reduseres gradvis når aktiviteten avsluttes. På større arenaer kan belysningen inngå i arrangement og opplevelse.

Fellesnevneren er at belysning ikke lenger er en passiv installasjon.

– Lys handler om mer enn å oppfylle et lux-krav. Det handler om sikkerhet, drift og langsiktig tenkning, ifølge Manger.

Når anlegget først er bygget, skal det fungere stabilt og trygt – i flere tiår.

Dette må du sjekke før du oppgraderer lysanlegget

1. Mastenes tilstand og bæreevne Hvor gamle er mastene – og tåler de vekten og vindlasten fra nye LED-armaturer? Få gjort en konstruksjonsvurdering før du bestiller nytt lys.

2. Hvilken belysningsklasse gjelder? Avklar krav etter NS-EN 12193 og divisjonsnivå hos Norges Fotballforbund. TV-produksjon kan utløse strengere krav enn breddebruk.

3. Strølys og naboer Er det boliger eller sårbar natur i nærheten? Sørg for dokumentert strølysberegning og riktig optikk.

4. Strømkapasitet og styring Har anlegget tilstrekkelig strømtilførsel? Skal det etableres dimming og styringssystem for fleksibel drift?

5. Vedlikeholdsplan LED betyr ikke vedlikeholdsfritt. Etabler rutiner for periodisk inspeksjon av armaturer, bolter, kabler og mast.

6. Livsløpsøkonomi – ikke bare investeringspris Vurder energibruk, levetid og vedlikehold samlet før beslutning tas.