Kunstgress venter på kroner
Et miljøfond skal bidra til å få bort gummigranulat, men fortsatt mangler det milliarder. – Fortellingen om gummi nærmer seg slutten. Det er det bare å ta inn over seg, sier daglig leder Mats Thyli i Raufoss Fotball.
Han er en av et stort antall klubbledere og kommunefolk som må gjøre noe med kunstgresset. Inne i fotballhallen på Raufoss er underlaget lappet og sydd sammen etter at det har revnet. Nå må det byttes. Thyli mener fremdeles at et dekke med gummigranulat er det beste å spille fotball på, men nå må han finne den best mulige erstatningen.
– Vi må balansere hensynet mellom hva som er slitesterkt og bra for mange små føtter og hva som kan gi en opplevelse av et ålreit underlag å spille seniorfotball på, i tillegg til at det må være miljøvennlig. De tre hensynene resulterer egentlig i at du burde ha lagt gummi. Men vi vet at den fortellingen nærmer seg slutten, så da er det bare å ta det inn over seg, konstaterer han.
Mer statsstøtte
Raufoss Fotball har utbedringsplaner samtidig som det blir mer penger å hente til baner uten gummigranulat. – Plastforurensning er et av de raskest voksende miljøproblemene, og kunstgressbaner er blant de største kildene til mikroplast i Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Han forteller om hvordan regjeringen vil gi mer til idrettslag og kommuner som reduserer bruken av gummigranulat. En ny handlingsplan betyr doblet tilskudd til undervarme og om gjennomsnittlig 50 prosent mer til fotballhaller, 45 prosent mer til rehabilitering utendørs og 15 prosent mer til nye baner utendørs. Dessuten blir det støtte til testanlegg for å finne miljøvennlige alternativer.
I tillegg har Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund gått sammen om et miljøfond som skal hjelpe fotballen med å fase ut gummigranulat. Foreløpig har Handelens Miljøfond satt av 100 millioner kroner til formålet.
Klaveness: – Ikke nok
– Å finne en løsning på kunstgressutfordringen er norsk fotballs viktigste sak. Nå kan vi gå fra å snakke om utfordringer til å utvikle effektive løsninger, sier fotballpresident Lise Klaveness.
Hun er fornøyd med at politikerne har hørt på Fotballforbundet, men klar på at dette ikke er nok:
– Hvis vi kan dele det opp i tre, så er vi godt dekket finansielt det første året. Men nå skal jobben gjøres. Få klubbene til faktisk å søke midler. Få dem til å tørre å gjøre feil, og så få støtte til et nytt innfyll. Det krever jo mer enn bare penger. Men vi er godt dekket finansielt, også i de tre neste årene. For årene etter det har vi ingen dekning ennå, sier Klaveness til NTB.
Jakter på erstatning
Problemet er at det blir forbudt å selge gummigranulat i Europa fra 2031, samtidig som ingen vet hva som skal erstatte det.
– Det vi gjør nå, er det samme som alle andre: Vi forsøker å finne det beste substituttet, sier Mats Thyli i Raufoss Fotball. – Gummi er så kortsiktig at det aldri har vært et alternativ.
Så langt heller Raufoss mot å velge Bioflex Eco:
– Det er 100 prosent miljøvennlig, sertifisert og gir gode spilleforhold. Men så finnes det også andre spennende alternativer. Vi må tråkke på alle og se totalen. Det kan godt hende at det blir sendt inn flere priser fra meg til fylkeskommunen: Dette blir ikke landet før vi vet om kommunen forskutterer spillemidler og momskompensasjon, sier han.
Søker om støtte
Thyli har sjekket med Fotballforbundet og håper å få være med og nyte godt av det nye fondet. Ellers støtter Toten Sparebankstiftelse opp med en million kroner, og klubben regner med å bruke egne midler.
– Vi har søkt noen stiftelser til som vi ikke har fått svar fra ennå, og så håper vi å få til dette uten at det betyr at vi må spinke og spare på vårt eget driftsbudsjett i 2026. Kunstgresset er totalt ødelagt, så vi har ikke noe alternativ, sier han.
Kunstgresset i hallen på Raufoss er gjenbrukt fra hallen som sto på stedet tidligere. Det betyr at det er ti år gammelt og kan få spillemidler. Med behandling i kommunen på vei håper klubben å kunne bytte allerede i desember eller første uke i januar. Hallen har også en million årlig i driftstilskudd fra kommunen. Det har stått stille mens renter og strøm er blitt dyrere, så han skulle gjerne sett en økning.
120.000 besøkende
– I løpet av et år har vi 120.000 besøkende inne i denne hallen, med stort og smått. Når 120.000 skal tråkke på kunstgresset, blir det voldsom slitasje. Det kan hende at vi må akseptere at gresset blir litt stivere enn det som vi ønsker oss i toppfotballen fordi det gjør det mer slitesterkt. For meg er J7-trening like viktig som en A-lagskamp. Hensynet mitt er å se helheten til enhver tid og sørge for at fotballgruppen beveger seg fremover, sier Thyli.
– Vi bruker hallen året rundt. Om sommeren tar kampaktivitetene opp veldig mye plass, og da har vi kamper både i hallen og på stadion samtidig. Vinterstid er vi utelukkende inne i hall, sier Mats Thyli, som leder en fotballgruppe med opp mot 40 lag.
Trenger festekontrakt
I Utemiljø & Idrettsanlegg nummer 4 kunne du lese om Lyngen/Karnes IL, som har begynt arbeidet med å utbedre Geitnes stadion. Styreleder Tone Mari Iversen forteller at det står på mer enn pengene, slik at nye tilskuddsmuligheter ikke er redningen for Troms-klubben:
– Vi har behov for at dekket skiftes ut ganske raskt, men vi får ikke gjort noe foreløpig. Banen vår ligger på festetomt, og festeavtalen går ut om 24 år, sier hun. Det er for kort tid til å kunne få spillemidler.
– Vi er avhengige av å komme til en ordning med grunneier. Det jobber vi med, sier Tone Mari Iversen.
