Fotballhaller må velge mellom pest og kolera

Det er umulig å gjøre det riktig i en fotballhall. Blir det for tørt, sliter spillerne med støv. Blir det for fuktig, dukker soppen opp.

 Det er vanskelig å komme med anbefalinger, fastslår Terje Wenaas. Universitetslektoren på NTNU har hatt med seg studentene sine på praktiske tester.

De har sjekket inneklimaet i fotballhall. Denne gangen var det Granåsen i Trondheim som var arena for målingene deres, men spørsmålene er de samme i alle haller.

– Pest og kolera

– Hovedproblemet i sånne haller er at du må velge mellom pest og kolera, for å si det på gammeldags måte. Du kan ha tørr hall – da får du støvproblemer. Eller du kan ha fuktig hall; da får mikroorganismer. Ingen av delene er særlig bra. Du må ha balansen, sier Wenaas.

Han forteller også hvordan spillerne og drifterne ikke har helt de samme ønskene:

– Vi snakket litt med «gammelgubbene» i Rosenborg da de hadde trening der. De vil gjerne ha bløt bane fordi det gir minst mulig skader. Da blir friksjonen mindre, og det blir mindre skrubbsår når banen er vannet. Driftsoperatørene, derimot, er blitt mer og mer forsiktige med å vanne banen på grunn av oppvekster av mikroorganismer, forteller han.

 Vil ha det vått

Eksperter sier at det ikke skal være nødvendig å vanne godt kunstgress. Da ligger det innenfor spesifikasjonene. Men erfarne spillere bryr seg ikke om spesifikasjonene – de vil ha våte baner, oppsummerer Wenaas.

Han understreker at han ikke er mikrobiolog – studentene hans tar en bachelor i inneklima. – Men hvis du får fukt og mikrobevekst i dekket, sier det seg selv at det vil bli sparket opp under trening. Hvis du da har fyllmateriale som er impregnert, så vil du puste inn støvet. Da kan du få dopingproblemer hvis materialet er impregnert mot mikrober, peker Wenaas på.

 Usunt å puste inn

Det var akkurat dét som skjedde da åtte spillere fra LSK Kvinner og Vålerenga avga dopingprøver med spor av stoffet DMBA i fjor. Kilden til stoffet var gummigranulatet i hallen. Mer om den saken senere.

– Generelt bør du vite hva fyllmaterialet er impregnert med og hvilke risker du har. Er det noe som kan defineres som doping, så får du positiv dopingprøve – men det er ikke sunt å puste i seg, heller, sier Terje Wenaas. Han peker på at fukt ikke bare fører til sopp og muggvekst, men at det også kan gi skader på konstruksjonen i hallen.

Han og andre inneklimaeksperter kan få til et inneklima som fungerer, så lenge de får de riktige spesifikasjonene. – Men uansett hva du velger, innebærer det noen spørsmål, sier han.

 Doping på innpust

Hvor mye underlaget har å si i fotballhallene, viser også den temmelig spesielle dopingsaken i toppserien i fjor. Alle de åtte spillerne fra LSK Kvinner og Vålerenga som ble testet etter en kamp, hadde spor av det ulovlige stoffet DMBA i prøvene sine. Det er et sentralstimulerende stoff som står på dopinglisten til Wada, men det er også et nedbrytningsprodukt fra bildekk.

– Dette er en spesiell sak som potensielt har konsekvenser langt utover fotballen. At funnene kan knyttes opp mot gummigranulat i kunstgressbaner, understreker og forsterker behovet for at fotballen får økonomisk hjelp fra myndighetene til å klare denne omstillingen på en god og trygg måte, sier fotballpresident Lise Klaveness.

 Nei til kamper

Generalsekretær Karl-Petter Løken i NFF forstår at saken har vært krevende for spillerne. – Folkehelseinstituttet vurderer at mengdene det er snakk om ikke utgjør noen helserisiko for utøverne, understreker Løken.

Fotballforbundet anbefaler fremdeles ikke offisielle kamper på de øverste nivåene i storhaller med gummgranulatet SBR. Nå i februar bestemte forbundet seg for å holde på den anbefalingen også hele 2026.

– Kartleggingen og undersøkelsene som er gjort i den senere tid, stadfester anbefalingen fra i sommer, nemlig at NFF ikke anbefaler offisielle kamper i storhaller med gummigranulat/SBR i seniorfotballen og for G/J19 der en eller flere spillere er over 18 år, sier Karl-Petter Løken.

 Greit å trene

– Overordnet er det et felles ansvar at spillere ikke blir tatt i doping og utestengt fra fotball etter spill i storhall med SBR-ifyll, ifølge Løken. Trening kan likevel fortsette i hallene som før, så lenge det ikke trenes på kampdag. DMBA er nemlig et stoff som går raskt ut av kroppen.

Videre viser tall og analyser at risikoen for overskridelse av grenseverdi gjelder innendørs, ikke utendørs, sier Løken.

LSK-hallen er den eneste av de 13 storhallene som har dette dekket, der det spilles toppfotball. Der er planen at det skal byttes ifyll nå i år.

Antidoping Norge har avklart at treningskamper og vinterturneringer er å regne som trening. Karl-Petter Løken understrekes at DMBA-problemet er noe som hverken klubbene eller halleierne kan lastes for: Sammenhengen var ukjent inntil nylig.