Norge har god plantehelse, men Mattilsynet er bekymret

Norge har god plantehelse, men Mattilsynet er bekymret

Sammenlignet med andre europeiske land har Norge god plantehelse. Mattilsynet er likevel bekymret da det hvert år introduseres nye planteskadegjørere. Økende netthandel kan gi flere uønskede blindpassasjerer som sprer seg videre i hager, til landbruket og ut i naturen. 

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

2020 er FNs internasjonale år for plantehelse, for å øke den globale bevisstheten om hvordan god plantehelse kan stoppe sult, redusere fattigdom, beskytte miljøet og øke økonomisk utvikling.

Markeringer av Plantehelseåret i Norge 1. september er åpen for strømming, påmelding & program her

Mattilsynet oppsummerer årlig tilstanden for norsk plantehelse og norske såvarer. Sammenlikner vi oss med andre europeiske land er plantehelsen god.

Meldugg er sortsspesifikke soppsykdommer som rammer både roser, trær og stauder.

Den nasjonale plantehelse vurderes utifra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Målet er at nye skadegjørere ikke skal etablere seg, og at allerede etablerte skadegjørere ikke skal spre seg.

Les også: Disse plantene er forbudt å plante i Norge

Friske frø, settepoteter og småplanter

God plantehelse i norske hager, parker, grøntområder og landbruk begynner med friskt plantemateriale. Friskt frø, friske settepoteter og friske småplanter produseres og leveres av sentrale leverandører.

Problemet er at ikke alle er klar over farene ved for eksempel å handle planter og frø på nett, eller via uautoriserte salgskanaler. Mange tenker at det ikke er så farlig om de graver opp en plante fra hytta i Sverige, eller bestiller billige frø fra utlandet. «Plutselig» er hagen full av uønsket ugress, eller hele staudebedet blir angrepet av sykdom.

Regelverket om import gjelder både for kommersielle aktører og privatpersoner, og innfører du en ulovlig plante til Norge kan dette medføre straff.

Handler du planter på nett eller tar med deg planter hjem fra utlandet, må du være sikker på at du oppfyller kravene i regelverket. Du er selv ansvarlig for at det blir gjort riktig, og at du ikke innfører skadegjørere.

Har du først fått et meldugg-angrep på floks, er det som regel best å klippe ned planten og håpe at det går bedre neste år.

I korte trekk er det fire ting du må kjenne til:

  • Hovedregelen er at plantene i sendingen skal være fulgt av et plantesunnhetssertifikat, som dokumenterer at plantene tilfredsstiller norske importkrav.
  • Importsendingen skal på forhånd meldes inn til Mattilsynet.
  • Når sendingen har kommet fram, skal du kontrollere importsendingen i en mottakskontroll. Dette gjelder både dokumentasjon og plantene.
  • Noen planter, frø med mer er forbudt å importere.

Du har plikt til å melde fra til Mattilsynet ved funn eller mistanke om funn av skadegjørere som er omfattet av plantehelseregelverket.

Les også: Har oppdaget ny, uønsket snegleart i Norge

Økende import – økende press

Selv om plantehelsen i Norge vurderes som god er Mattilsynet bekymret da det til tross for strengt regelverk introduseres nye planteskadegjørere hvert år. Den totale planteimporten øker, og det er et stort press på å få varene ut i omsetning raskt. Aktørene i bransjen trenger mer kunnskap om plantehelserisiko og om importkravene de har ansvar for å etterleve i praksis.