Mye snø skaper konflikter om brøyting

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

Etter flere snøfattige vintre kom det i 2018 mer snø på Østlandet enn det har vært på 20 år. 2019-vinteren ser ut til å bli like snørik. For brøytemannskaper på timelønn, er dette sannsynligvis gode nyheter.

Hvem har ansvar for skader?
Men når du skal manøvrere en stor brøytebil gjennom trange gater med parkerte biler, postkasser og nedsnødde gjerder, er det også fare for skader.

Hvem har ansvaret når brøytebilen forårsaker skade på for eksempel postkasser, lyktestolper eller lekeapparater?
– Selskapet man har inngått avtale om måking med er ansvarlig etter avtalen. Måkerne skal selvfølgelig påse at arealet de måker ikke får skader. Om det er en annen måkebil enn den man selv har engasjert som forårsaker skaden kan de for eksempel bli ansvarlige etter regler i bilansvarsloven, sier advokat Espen Kheradmandi i Huseiernes Landsforbund til medlemsbladet Hus&Bolig.

Er skaden større enn fordelen?
Dersom du bor ved en offentlig vei som blir brøytet, må du ifølge Samferdselsdepartementet regne med at noe av snøen kommer inn på din private eiendom. Det vil si at dersom du har valgt å plante et rosebed helt inntil veien, må du altså ta høyde for at rosene kan få et lass med snø over seg.

Dette er fordi du sannsynligvis har større nytte av at snøen blir brøytet, enn ulempene med å få snø inn i hagen.

Skader som skyldes fysisk berøring av brøyteredskap vil som regel utløse erstatningsansvar. Dette kan for eksempel gjelde skader på gjerder, hekk eller postkassestativ ved veien.

De fleste kommuner har nettsider hvor man kan ta kontakt for å melde fra om skader som oppstår ved brøyting, og kommunene har en egen ordning for slike erstatninger.

Ulemper som sand og grus i gresset på grunn av brøyting må man derimot forvente hvis kommunen skal få brøytet offentlig vei.

I løpet av 2017-2018-vinteren mottok Bymiljøetaten i Oslo over 10 000 klager på brøyting, men de fleste gikk på manglende brøyting.