Siri Galland Grønli mener definisjonen miljøgate er gammeldags, med for lite vekt på det estetiske og på bærekraftig utførelse.
Siri Galland Grønli mener definisjonen miljøgate er gammeldags, med for lite vekt på det estetiske og på bærekraftig utførelse.

Miljøgate – hvorfor det?

Publisert

Hvorfor blir den nye gata i Gran sentrum kalt miljøgate uten at vi får vite hva den er bygget av? spør Siri Galland Grønli, daglig leder i Gind – norsk produsent av fugemasse.

 Hun synes vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens Vegvesen tar munnen for full når hun utroper den nye gata til miljøgate «bare fordi anleggsplassen er fossilfri.»

– Statens Vegvesen flagger miljøgate som skal bygges med fossilfrie anleggsmaskiner, uten at direktøren legger vekt på hva anlegget skal bygges av. 

Ikke imponert

Miljøgata på Hadeland er ett av Samferdselsdepartementets 22 pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. 

– Med ny miljøgate i Gran sentrum setter vi norsk rekord i elektrisk vegbygging, skriver Hovland på LinkedIn. 

Siri Galland Grønli er ikke imponert: – Jeg mener definisjonen på ei miljøgate er gammeldags, med for lite vekt på det estetiske og på bærekraftig utførelse. For miljøet er det først og fremst bruk av bærekraftige byggematerialer som er virkningsfullt for å nå klimamål. De fossilfrie maskinene kommer i tillegg.  En miljøgate bør baseres på kortreiste produkter med varige løsninger som både legger til rette for lite kostnader på vedlikehold og gjenbruk i årevis. Fugemassen vår gir steinbelegget den nødvendige elasiteten, stabiliteten og bæreevnen som kreves for et varig dekke. Stor stein har høy slitestyrke, og bør derfor utnyttes mer.

Tøffe, men ikke norske

 Grønli mener man må få mer fokus på smarte valg av produkter, løsninger og materialer. 

– Vi er norske produsenter med produkter som skal skape innovasjon. Innovasjon skjer når nye løsninger tas i bruk, og dermed gir verdi for samfunnet. Fossilfrie anleggsmaskiner er allerede oppfunnet. De er tøffe de, men de bygges ikke i Norge. 

Definisjonen på en miljøgate er ifølge Trafikksikkerhetshåndboken www.tshandbok.no «en hovedveg i et tettsted, som regel med gjennomgangstrafikk, med ulike fartsreduserende tiltak, tiltak som gjør vegen mer attraktiv for gående og syklende og tiltak som forbedrer stedsutviklingen og det estetiske inntrykket. I de fleste tilfellene reduserer miljøgater gjennomsnittsfarten og dermed også antall ulykker.»

– Her snakker vi miljøgate!

– Definisjonen legges kun på bruken av gaten. La oss stille krav til at mijljøgater skal bestå av hundre prosent sirkulærøkonomiske valg.

Asplan Viak har forstått det, mener Grønli og viser til den nye bytraseen gjennom Bergen sentrum hvor de har foretatt en gjenbrukskartlegging av brostein, kantstein, busker og gatemøblering. 

– Her snakker vi miljøgate;  lang varighet, gjenbruk av stein, reparasjon og kortreiste materialer. Vil Statens Vegvesens miljøgate vare i 100 år? Kan den gjenbrukes? La konsulentene jobbe for de løsningene som faktisk varer, kan gjenbrukes og repareres. La oss bygge norsk industri ut av kvalitetsråvarer, oppfordrer Siri Galland Grønli i Gind. 

Anleggsarbeidet på den nye gata i Gran sentrum starter i januar.