Kunstgressbaner får strengere utslippskrav

Kunstgressbaner får strengere utslippskrav

Hvert år havner 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen. Nå krever Miljødirektoratet at nærmere 2000 kunstgressbaner skal sikres for å hindre at gummigranulat kommer på avveie.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Miljødirektoratet/Christoffer Back Vestli

Kunstgressbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen, etter slitasje fra bildekk og veier. Miljødirektoratet har hatt en ny forskrift på høring med flere krav til idrettsbaner for å få ned utslippene av gummigranulat fra kunstgressbaner. Nå er den endelige anbefalingen til ny forskrift klar og sendes til Klima- og miljødepartementet. Nærmere 2000 kunstgressbaner vil omfattes av det nye regelverket.

Sikres med fysisk barriere

Den anbefalte forskriften inneholder flere krav som vil redusere utslippene av gummigranulat.

Forskriften setter krav om en fysisk barriere rundt banen, og at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av drens- og overvann og av snø for å hindre at gummigranulat havner på avveier. Forskriften inneholder også krav om informasjon til brukere av banen slik at de er med å bidra til å hindre spredning av gummigranulat.

Kravet om å etablere en fysisk barriere inntreffer først når idrettsbanen skal rehabiliteres. På den måten vil idretten få tid til å planlegge og det blir mulig å fordele kostnadene noe over tid. Det vil også gi et insentiv til å velge andre fyllmaterialer enn gummigranulat når idrettsbanen likevel skal rehabiliteres. Da vil de slippe kostnadene ved å bygge en fysisk barriere.

LES OGSÅ: Endelig en miljøvennlig kunstgressbane

De andre kravene i forskriften trer i kraft umiddelbart.

– Alle idrettsbaner må sikres mot utslipp så lenge de bruker gummigranulat, men hvis de bytter til et annet fyllmateriale så faller kravene til håndteringen av gummigranulat bort, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Nytt EU-regelverk

EU utvikler for tiden en ny regulering av mikroplast, i en rekke produkter, som blant annet omfatter gummigranulat. Reguleringen kan føre til at gummigranulat ved kunstgressbaner blir forbudt i framtiden. Dette vil også gjelde i Norge.

– Vi mener vår anbefaling til regelverk vil gi et sterkt insentiv til idretten for å bytte ut fyllmateriale som inneholder plast, uten at det innføres et forbud mot gummigranulat, sier Ellen Hambro.

Det finnes flere alternative fyllmaterialer på markedet i dag, men høringsuttalelsene viser til ulike erfaringer med de forskjellige alternativene. Sand, kork og olivenstein er noen av fyllmaterialene som prøves ut og som allerede er i bruk ved en rekke idrettsbaner.

Mange idrettsbaner har allerede gjort mange tiltak som begrenser utslippene av gummigranulat. For disse vil kravene i forskriften kunne gjennomføres til en betydelig lavere kostnad, anslagsvis 150 000 kroner per idrettsbane. Det viser tall fra Norges Fotballforbund.