Kongsvingerhallen før første dråpe maling – grå betong og stille tribuner. Samme utsnitt, noen timer senere: Ferdig malt, merket og klar til kamp.

Ismaling – håndverket bak den hvite isen

På bare noen timer forvandles en tom hall til en kampklar arena. Vi fulgte Isbaneteknikk gjennom prosessen – fra grå betong og stillhet til skinnende hvit is med linjer, logoer og klare tribuner..

Hjertet i operasjonen – herfra sendes malingen ut for å dekke hele isflaten.

Det ser så enkelt ut.

En hvit isflate, blå og røde linjer, kanskje en logo midt i. Klar for kamp, lek og konkurranse. Men før pucken droppes, har noen vært her. Tidlig. Med vann, maling og millimeterpresisjon.

Vi fulgte Isbaneteknikk på jobb, og traff Semjon Svartangen – 30 år gammel, og bokstavelig talt født inn i faget. Han har jobbet med ismaling siden han var 14. Faren hans var blant de første i Norge som begynte å bruke profesjonell ismaling, og etablerte firmaet for rundt 30 år siden.

– Det er gøy å tenke på. Jeg var med pappa ut på jobb som tenåring, og nå er det jeg som står her, sier Semjon med et smil mens han følger nøye med på spraybommen.

Hvorfor males isen?

De fleste tror kanskje isen er hvit av seg selv. Sannheten er at skøyteis i utgangspunktet er gjennomsiktig. Den hvite fargen påføres med spesialutviklet vannbasert maling. Dette gir ikke bare en estetisk fin bakgrunn for linjer og logoer – det har også en funksjon.

– Den hvite overflaten reflekterer lys, så vi trenger mindre kunstig belysning, og isen holder seg kaldere. Det betyr lavere strømforbruk og mindre behov for tykk is. Det gjør en stor forskjell, særlig på utendørsbaner, forklarer Semjon.

I gamle dager ble det brukt kalk – og ifølge Semjon også melk i Russland! – for å gi isen en hvit overflate. Kalk er fortsatt i bruk enkelte steder, men forbudt i Oslo fordi det kan tette avløpet. Derfor benyttes i dag miljøvennlig, nedbrytbar maling som fryser raskt i kontakt med isen.

Starten på forvandlingen – malingen legges jevnt utover isflaten.

Presisjon, erfaring og timing

Ismalingen skjer med spesialutviklet, vannbasert maling som fryser raskt i kontakt med is. Med sprøytebom – ikke ulikt dem i landbruket – legges malingen jevnt utover flaten. Det krever trening og presisjon, for ellers kan overlapp og ujevnheter bli synlige, spesielt når underlaget er mørkt (som asfalt, betong eller grus).

Deretter forsegles malingen med tynne vannlag. Så kommer linjene, sirkler og logoer – enten malt med sjablong eller lagt som ferdigtrykte tekstiler som fryses inn i isen.

Den blå linjen er på plass – et siste, presist strøk låser den inn i isen og fullfører detaljarbeidet.

Men isen må også pleies

Maling er én ting – men vedlikeholdet er en kunst i seg selv. Her kommer banemesteren inn. Med årelang erfaring kjenner han hvert hjørne av sitt anlegg. Alt fra halltemperatur og kjøleanlegg til vær og luftfuktighet ute spiller inn. Å vite når og hvordan isen må tilpasses er avgjørende for kvaliteten hele sesongen gjennom.

–Alle ishaller har sine nyanser. Det gjelder å kjenne dem – og vite når det trengs et ekstra vannlag, eller en justering i trykket. Det er der erfaringen virkelig teller, sier en av fagfolkene i Isbaneteknikk.

Neste gang du ser isen skinne vet du at det ikke bare er vann og kulde.
Det er også presisjon, kunnskap – og folk som elsker å gjøre en usynlig jobb synlig.

Siste touch: Logoene legges ut før de fryses fast i banen for sesongen.