Grøntområder er viktig flomvern
På grunn av uvanlig store snømengder i fjellet, frykter NVE at årets vårflom blir større enn normalt. For byer og tettsteder er det svært viktig med grøntområder som kan fungere som flomvern.
Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld
Vaktmestere og andre som skal drifte uteanlegg, er glade i asfalt og andre harde overflater som det er lett å brøyte om vinteren og som det bare er å spyle rent ellers i året. Men skal vi tenke flomvern, må vi tenke helt annerledes. Et stikkord: Grøntområder.
20 millimeter regn tilsvarer 20 liter vann pr kvadratmeter, som igjen blir 20 000 liter vann pr mål. Hvis alt dette skal ned i sluket, kreves det enormt god kapasitet i rørene under bakken.
Bed med busker = svamp
En langt bedre løsning er at vannet i stedet slukes av terrenget. Og det er akkurat det som skjer i grøntområder! Det er utrolig hvor mye vann for eksempel et bed med busker kan holde på, som en svamp. Planter i god vekst bruker vannet til å frodige og flotte. Blir det for mye vann, renner det gradvis ned i grunnen, det er i praksis umulig å overvanne en plante som står i bakken så lenge det er god drenering under.
Også på de harde flatene finnes alternativer til asfalt og tett belegningsstein. Permeable dekker som drenerer vannet rett ned i bakken blir stadig mer vanlig, også på kjørebaner og parkeringsplasser.
Etablering av regnbed der vannet fordrøyes før det renner ned i sluket, er en annen god løsning for overvannsproblematikken.
LES OGSÅ: Fra dreneringsproblem til flott damanlegg
Ressurs, ikke problem
Nylig avgått fagansvarlig i NAML, Tor Jørgen Askim, mener både villahager og andre grøntanlegg spiller en svært viktig rolle for å unngå urban flom.
– Det største fordrøyingspotensialet i byene våre ligger i villahagene. Hagen har bruk for vannet, og sluker villig unna. For villahagene er vannet en ressurs, og for byene våre vil jeg driste meg til å si at villahagene også er en ressurs og et viktig flomvern, sier Tor Jørgen Askim i et intervju med NAML-nytt .
Askim håper at NAMLs medlemsbedrifter i fremtiden slutter å betrakte overflatevann og spillvann som et problem, men heller som en ressurs. Han har også vært en av pådriverne for det nye studiet på Norges grønne fagskole – Vea , i håndtering av spillvann og overvann.
