Fra oppfinnerens idé til fremtidens byutvikling

Gind AS viser hvordan gjenbruk, drenering og holdbarhet kan kombineres i en sirkulær løsning for bymiljøer i endring.

I Sandnes svinger bussen inn på nyanlagt trasé. Under hjulene: steinheller fra Borsheim, limt og stabilisert med en norskutviklet fugemasse som ikke bare tåler suge- og feiebil, men som i tillegg drenerer vann effektivt og består av resirkulerte materialer. Løsningen er utviklet av Gind AS, ledet av Siri G. Grønli, og har sitt utspring i et testprosjekt ved Universitetet i Stavanger tilbake i 2011.

– Jeg greide ikke å legge det fra meg, forteller Siri. – Jeg var med fra starten som 22-åring, og ble rett og slett hekta. Ingen andre tok det videre, så da gjorde jeg det.

En ny type fugemasse 
Utgangspunktet var et behov fra bransjen: kunne man lage en bituminøs fugemasse som bandt brostein sammen, og samtidig hadde lavere klimaavtrykk enn sement eller sand? Ginds svar ble en masse laget av resirkulert og vasket stein, belagt med et biogent bindemiddel – en klimanøytral erstatning for tradisjonell bitumen. Produksjonen foregår i dag i Sandnes.

Alternativene som brukes i dag er ofte sementbaserte fugemasser, som krever høy varme i produksjon og har høyt CO2-utslipp. Ginds masse, derimot, kombinerer lavt utslipp, lang levetid og mulighet for å bruke resirkulert stein som ellers ikke finner plass i betong- eller asfaltproduksjon.

– Det er ikke bare en god fugemasse, det er en fullverdig sirkulærøkonomisk løsning, sier Siri. Vi kan til og med ta tilbake gammel fugemasse og resirkulere den videre.

Drenering, styrke og fleksibilitet 
Det kanskje mest nyvinnende ved Ginds fugemasse er kombinasjonen av dreneringsevne og bæreevne. Takket være riktig sammensetning av partikkelstørrelser og bindemiddel, dannes en porøs struktur som samtidig er sterk. Det gjør at massen tåler store belastninger, som buss- og nyttetrafikk, og at regnvann kan trekke ned i grunnen istedenfor å bli liggende på overflaten.

Dette åpner for nye muligheter i byplanlegging. Kommuner kan kombinere ulike dekker – tette og drenerende – usynlig for øyet, men tilpasset hvert enkelt sted. Løsningene skreddersys etter bruksområde og klimabelastning.

Bussveien i Sandnes: et eksempel i drift Ved bussholdeplassen i Sandnes sentrum ble det i utgangspunktet brukt sand i fugene mellom steinhellene. Men med tung trafikk og vridningspåkjenninger fra svingende busser, var det klart at dette ikke ville holde.
Gind fjernet sanden og erstattet den med sin egen fugemasse. Totalt skal 1500 kvadratmeter fuges – 300 av dem er allerede ferdige.

Og hvorfor er dette viktig? Fordi manglende vedlikehold kan få store konsekvenser.

– Hvis det ikke er fugemasse som binder, så vil fugene stå halvtomme. Da trekker vann ned, og når en buss ruller over med trykk, skapes det et vakuum som suger ut massen. Gjentas dette nok ganger, får man setningsskader. Ofte skylder man på grunnarbeidet, men skadene kan faktisk komme ovenfra.

Med Ginds løsning reduseres behovet for hyppig etterfylling, og bæreevnen beholdes. Testfelt og feltforsøk viser at massen holder over tid, og en fersk bacheloroppgave ved Universitetet i Stavanger har dokumentert materialets permeabilitet.

Norsk innovasjon med europeisk potensial
Gind er nå i en vekstfase med fire ansatte, og stadig flere offentlige prosjekter. Men ambisjonene stopper ikke der.

– Vi har løsninger som kan løse klimautfordringer i byer. Europa er et naturlig marked for oss. Mange ser på ny stein, men vi ser på ny bruk av stein. Og vi har teknologien til å få det til.

Siri understreker viktigheten av å ha produksjon i Norge.

– Produksjon og utvikling går hånd i hånd. Vi kan være best på både energi og effektivitet her hjemme. Men vi er helt avhengig av å lykkes på hjemmebane først.

 Det er ofte de små beslutningene som avgjør om en by blir robust. Og ifølge Siri mangler det ikke på løsninger, men på forståelse og systemer som evner å fange dem opp.

– Det er tungt å navigere det offentlige systemet som gründer. Du blir en kasteball. Det er altfor lite hjelp til å koble deg på de rette fagmiljøene og beslutningstakerne.

Likevel opplever hun at ting skjer nå, og at det nytter å stå på.

– Mange mener at dagens løsninger er "bra nok". Men da har man ikke helt skjønt det. Og det er vår jobb å kommunisere hvorfor dette er viktig – for framtiden, for miljøet og for økonomien.

Invester i neste generasjon I en tid der budsjettene er presset og investeringer må forsvare seg på kort sikt, minner Siri om helhetsbildet:

– De som velger billig i dag, gjør det ikke billig for neste generasjon. Vi må bygge for 100 år, ikke 10. Det handler om å investere i neste generasjon – og det gjør vi best med smarte, robuste og sirkulære valg.