Etterlyser plan for å bekjempe parkslirekne
Parkslirekne ble importert fra Japan som prydplante på 1800-tallet, men har nå blitt en sann plage. Både FAGUS og Hageselskapet etterlyser en plan for hvordan denne uønskede planten skal bekjempes.
Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Wikimedia Commons
Parkslirekne finnes så å si overalt i landet, men er sterkt uønsket. Den sprer seg fort og det er vanskelig å bekjempe den.
– Parkslirekne ødelegger veier, grøfter, rør og grunnmurer. I tillegg utsonder røttene et stoff som gjør at andre planter ikke klarer å vokse, forteller Anne Tafjord-Kirkebø i Hageselskapet, til NRK.
Koster titalls millioner
Planten skaper også store utfordringer når det skal bygges nye veier, og Statens vegvesen har brukt flere titalls millioner kroner for å bli kvitt parkslirekne og andre uønskede fremmedarter på E39 utenfor Bergen.
Det er ulike metoder for bekjemping av parkslirekne og metodene er ulike etter utbredelse og størrelse av arealet, vekstmateriale m.m.
Daglig leder Mari Myhrene i FAGUS – Grønne løsninger mener den største utfordringen per i dag er at kommunene i Norge mangler en plan for hva som skal gjøres med de overjordiske plantedelene. Skal de bli liggende? Skal de brennes? Eller skal de leveres på et mottak? I løpet av vekstsesongen kan fragmenter av både greiner og jordstengler bidra til spredning til nye voksesteder.
– Bekjempelsen er krevende. Vi i FAGUS får henvendelser fra kommuner, foretak og privatpersoner som alle leter etter en oppskrift på å bekjempe parkslirekne, sier Myhrene.
LES OGSÅ: Bekjempelse av ugress med ulike våpen
Stoppe spredning
FAGUS oppfordres kommunene til å kartlegge utbredelsen i eget område. Deretter bør det settes en prioritering av innsatsen hvor hovedfokus er å forhindre etablering til nye steder, stoppe spredning fra etablerte bestander og bekjempe den der den gjør skade.
– Innbyggerne rundt i landet viser stort engasjement. Og for å nyttiggjøre denne drahjelpen må kommunene være tydelige i forhold til hvordan plantemateriale skal behandles etter fjerning. Det er mange eksempler på mislykkede forsøk på bekjemping av parkslirekne. Oftest er feilen at man ikke har arbeidet systematisk nok over lang nok tid. Et halvhjertet forsøk på bekjemping kan til og med føre til tilvekst, sier Myhrene.
FAGUS sitt faktaark om bekjemping av parkslirekne vil bli oppdatert i løpet av høsten, da de har fått midler fra Miljødirektoratet for å oppdatere 8 fakta-ark om fremmede arter.
