Dødt trevirke er livsnødvendig for det biologiske mangfoldet i skogen.

– Anleggsgartneren avgjørende i naturrestaurering

Publisert

Det er ikke lenger nok å beskytte naturen som mange steder allerede er skadet. Myndigheter nasjonalt og internasjonalt har derfor satt naturrestaurering høyt på dagsordenen. I dette arbeidet spiller anleggsgartneren en avgjørende rolle. 

NAML - Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører - vil i en serie denne vinteren sette naturtap og naturrestaurering på agendaen. 

– Forringete og ødelagte økosystemer må restaureres dersom vi skal klare å gjenopprette artenes levesteder og mangfoldet av naturtyper og landskap, og her spiller anleggsgartneren en avgjørende rolle, sier Karsten Totland Raddaz, styreleder i NAML.  – Bekkeåpninger, bekjempelse av uønskede arter, ivaretakelse av døde og døende trær, skjøtsel av enger og restaurering av myrer er kun noen av prosjektene vi er involvert i. Etter hvert som både fokuset og lovverket blir skjerpet på dette området parallelt med at de nødvendige midlene til formålet blir avsatt både innenfor EU og nasjonalt kommer oppdragsmengden vår til å øke, sier han.

Serien har nå kommet til døde og døende trær. NAML-nytt har snakket med  naturforvalter Bård Bredesen i Oslo kommune og skogsøkolog Rannveig Margrete Jacobsen ved NINA og NMBU, som begge er varme forkjempere for det biologiske mangfoldet døde og døende trær representerer. 

- Det viktigste livsmiljøet for biologisk mangfold er det døde trevirket. Det blir paradoksalt nok vesentlig mer liv og større mangfold i trevirket etter at det er dødt. Det har derfor store biologiske verdier, og det er dumt å behandle det som et avfallsprodukt. I stedet må det behandles som en viktig ressurs, sier naturforvalter i Bymiljøetaten i Oslo kommune, Bård Bredesen til NAML-nytt.