Norge skjerper innsatsen mot fremmede arter. Nå foreslår Miljødirektoratet en revidert forskrift som gjør det enklere å forstå reglene – og strengere å omgå dem. For alle som jobber med park, idrett og grøntanlegg er det viktig å være forberedt på de nye kravene.
Styrket vern av naturmangfoldet
Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet i Norge. Klimaendringer og økt transport av mennesker og varer gjør at flere fremmede arter kan etablere seg her. Når arter først har fått fotfeste, kan konsekvensene for økosystemer være alvorlige – og kostbare å reparere.
Miljødirektoratet har derfor sendt et forslag til ny forskrift om fremmede organismer på høring. Målet er å forhindre at fremmede arter får etablere seg, gjennom en kombinasjon av forebygging, tydeligere krav og bedre oppfølging.
Hovedendringer du må vite om
1. Forenkling for vanlige planter Den nye forskriften definerer hvilke planter som regnes som "landlevende" – planter som vokser i økosystemer uten tilknytning til vann. Disse er unntatt fra krav om tillatelse ved innførsel. Det betyr enklere regler for import og planting av vanlige hage- og parkanleggsplanter.
2. Ingen søknadsplikt for utsetting i parker Det blir ikke lenger nødvendig å søke tillatelse for å sette ut vanlige planter i private hager, parker og andre dyrkede områder. Dette forenkler arbeidet betydelig for aktører som utvikler og forvalter grøntområder.
3. Strengere vurdering av risiko Ved vurdering av søknader om innførsel eller utsetting av organismer, skal fordeler og ulemper for natur og samfunn veies opp mot risiko for naturmangfoldet. Klimaendringer skal trekkes inn i vurderingene, og etablering av en fremmed art skal automatisk anses som en vesentlig skade.
4. Forbud mot enkelte arter Import, omsetning og utsetting av flere arter av krabber, blant annet kinaullhåndskrabbe og blåkrabbe, blir forbudt. Dette for å hindre at nye skadelige arter etablerer seg i norske farvann.
5. Klargjøring av aktsomhetskrav Alle som innfører, setter ut eller omsetter organismer har et ansvar for å opptre aktsomt. Dette innebærer blant annet krav om kunnskap om risikoen, og å treffe forebyggende tiltak for å hindre utilsiktet spredning.
Hva betyr det for park- og anleggsarbeidet?
For de fleste som jobber med etablering, drift og vedlikehold av parker, idrettsanlegg og grøntanlegg, betyr endringene en forenkling i hverdagen – men også et større ansvar. Valg av planter må gjøres med bevissthet om spredningsrisiko, og tiltak må dokumenteres ved behov.
Ved nyetablering eller utvidelse av større anlegg kan statsforvalteren kreve miljørisikovurderinger dersom fremmede arter inngår i prosjektet. Dette kan for eksempel bli aktuelt ved store parkprosjekter, leplantinger eller utvikling av idrettsanlegg i naturområder.
Når trer endringene i kraft?
Forslaget er nå ute på høring, med planlagt ikrafttredelse tidligst 1. januar 2026. Fram til da gjelder dagens regler, men aktører i grøntanlegg og park bør allerede nå sette seg inn i de foreslåtte endringene – og vurdere hvordan de kan tilpasse sin praksis til de nye kravene.
Følg utviklingen
Følg med på høringen og de endelige vedtakene – endringene kan få stor betydning for hvordan vi planlegger og forvalter grøntområder i fremtiden.
