Testet seg frem til riktig bruk av skifer på Torvet
Da Torvet i Trondheim skulle få nytt dekke, var det ønskelig å bruke skifer, helst trøndersk. Men hvordan få et skiferdekke som tåler stor belastning og skiftende temperaturer? På et eget testfelt ble ulike løsninger testet før det permanente dekket ble lagt.
Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Rudi Grimelid/Betomur AS
Hvert år legges natursteinsdekker for rundt en milliard kroner i Norge, både skifer og granitt. Det aller meste blir lagt i byene. Her må dekket tåle til dels hard bruk helst i flere generasjoner, og ikke minst tåle lasten de blir utsatt for uten å sprekke. Det koster å reparere ødelagte natursteinsdekker.
Skifer som gatedekke er ikke noe nytt – i Bergen ligger det fortsatt fortausheller av skifer lagt på 1800-tallet. Og det eldste skifergulvet kjent i Norge ligger på Munkholmen utenfor Trondheim. Utfordringen er å få dekket til å tåle tyngre trafikk.
LES OGSÅ: Torvet i Trondheim – fra rundkjøring til bilfri møteplass
Må tåle store belastninger
Da Torvet i Trondheim skulle rehabiliteres, skulle biltrafikken vekk, men helt bilfritt blir det aldri. Det foretrukne skiferdekket må belastningen av så vel lastebiler som leverer varer, som vekten av store scenerigg i forbindelse med konserter og arrangementer.
I forkant av arbeidet, tok derfor Trondheim kommune kontakt med SINTEF, som etablerte et forskningsfelt på 100 kvadratmeter der de testet seg frem til den beste kombinasjonen av underlag og naturstein for å skape et varig skiferdekke.
Dette ga et godt kunnskapsgrunnlag i forkant av leggingen av det 10 400 m2 store skiferdekket.
Testet ulike typer skifer
I forbindelse med testingen ble det hentet inn skifer fra flere steinbrudd, til sammen 6 varianter av kvartsskifer. Det ble også prøvd 5 ulike underlag. For å teste slitestyrken kjørte utrykningskjøretøy fra brannvesenet og vogntog fra Norske Stål daglig over testfeltet i vinterhalvåret.
Etter å ha gjennomført testene, ble det valgt en permeabel løsning for oppbygging av underlaget. Dette består av drensbetong i kombinasjon med produktene BETO naturSETTE-D og BETO naturFUG fra det norske firmaet Betomur AS.
Skiferen som til slutt ble valgt var 6000 m2 Altaskifer, og 5760 m2 Oppdal og Offerdal-skifer. Det er i tillegg lagt 3000 m2 heller og gatestein. Under deler av dekket er det lagt vannbåren varme, til sammen 40 000 meter varme sløyfer.
Trøndersk mønstertradisjon
Natursteinen er lagt i mønster som er inspirert av trøndersk mønstertradisjon og trønderåkle spesielt. Karakteristisk for trønderåkle er bruk av tofargede mønsterflater, og det nye dekket er derfor bygd opp med stein i to forskjellige farge- og mørkhetsgraderinger. Fargevekslingen med lyse og mørke skiferheller er brukt for å dele inn den store tovflata.
LES OGSÅ: Historieløst å kreve norsk stein i alle anlegg
