Geitnes stadion er en av de kunstgressbanene som er i dårlig stand. Leder Tone Mari Iversen og Lyngen/Karnes IL har begynt arbeidet mot en utbedring.

Milliardutgift etter granulatforbud

Publisert

Kunstgress og gummigranulat

7,3 mrd. kr: beregnet kostnad for å fornye norske kunstgressbaner

1,3 mrd. kr: merkostnad som følge av forbudet mot gummigranulat

2031: forbudet trer i kraft i EU og Norge

30 %: andel av mikroplastutslipp fra landbaserte kilder som kommer fra gummigranulat

16.000 tonn: årlig mikroplast fra kunstgressbaner i Europa, ifølge ECHA

NFFs forslag: statlig fond på 2,45 milliarder for å hjelpe klubber og kommuner

Kunstgressbanene i Norge står foran en regning på hele 7,3 milliarder kroner. Bare forbudet mot gummigranulat utgjør 1,3 milliarder. Nå ber Norges Fotballforbund (NFF) staten om hjelp for å sikre at banene kan fornyes – og brukes videre av barn, unge og breddefotballen.

– Den samlede kostnaden er beregnet til 7,3 milliarder kroner. Hele 1,3 milliarder er rene merkostnader som følge av forbudet mot gummigranulat, sier anleggssjef Øyvind Trygge Moltubakk i NFF.

Mikroplastforbud gir milliardregning

Fra 2031 blir det forbudt å selge plastholdig fyllmateriale på kunstgressbaner, i praksis gummigranulat. Statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingsdepartementet peker på at granulatet er en stor miljøutfordring:– Gummigranulat står for om lag 30 prosent av det totale mikroplastutslippet fra landbaserte kilder, sier han.

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA anslår at 16.000 tonn mikroplast fra kunstgressbaner havner i naturen hvert år.

Lokale klubber i knipe

I Lyngen er Lyngen/Karnes IL i gang med planene for å fornye banen på Geitnes stadion. – Vi er nødt til å gjøre noe med banen. Ellers risikerer vi på et tidspunkt at vi ikke får spille kamper her, sier styreleder Tone Mari Iversen.

Hun peker på at usikkerhet rundt alternativer til gummigranulat gjør situasjonen vanskelig:– Om vi investerer kanskje ti millioner kroner her og bare har bane i fem år, er det ikke bra samfunnsøkonomisk. Og for klubben er det helt krise.

Ber om statlig fond

NFF har bedt om et statlig fond på 2,45 milliarder kroner. – Uten statlig støtte vil kostnaden skyves over på klubbene, kommunene og dermed på familiene. Resultatet? Høyere medlemsavgifter. Mindre aktivitet. Færre barn på banen. I verste fall: stengte baner, sier Moltubakk.

Han mener innovasjonstakten på miljøvennlige alternativer er for lav. – Kappløpet om å utvikle et nytt, bærekraftig granulat går for sakte. Samtidig tikker klokka, sier han.

Det lyser rødt for mange baner.

Staten lover handlingsplan

Regjeringen har økt tilskuddssatsene for baner uten gummigranulat fra 2026 og varsler mer støtte på vei. – Fotball er en folkesport, og aldri før har så mange barn og unge spilt fotball. Vi må møte granulatutfordringen sammen, for å sikre gode baner over hele landet, sier statssekretær Hanstveit.

Han lover en egen handlingsplan for omstilling og roser NFF for å ha kartlagt behovet. – Vi må bidra til at bærekraftige alternativer utvikles, sier han.