Rabalderparken i Roskilde

Tekst: Georg Mathisen Foto: Flere

LEK OG NYTTE: Overvannsanlegget fungerer til daglig som et aktivitetssted for folk i bydelen Musicon i Roskilde (Foto: Inspi Media)

Rabalderparken i bydelen Musicon i Roskilde er overvannsanlegg for en hel bydel. Det er plass til 23 000 kubikkmeter vann og skal ta hånd om en tiårsflom. En vanlig dag, derimot, er det ungdommer på hjul som bruker anlegget. I år er det ti år siden Rabalderparken i Roskilde åpnet.

– Når du ser på den, vil de fleste si at det er et skateanlegg. For ingeniøren som kom opp med idéen, er det et topp moderne anlegg for overvannsdisponering. Men 99 prosent av tiden er det et skateanlegg den er, sier Oliver Vanges.

Han er utviklingskonsulent i Lokale- og Anlægsfonden. Det er det danske fondet som deler ut tippemidler til idretts- og kulturanlegg. – Parken er et eksempel på hvordan vi kan arbeide med klimaendringer og samtidig få til robuste anlegg, sier han.

VÅTE RUMPEBENKER: Når det har regnet nok, blir rumpebenkene til dekorative småfosser.
(Foto: Kasper Brøndum Andersen)

KJØNN BETYR INGENTING I DENNE JOBBEN

Forurenset grunn

Musicon er en ny bydel på området til en tidligere betongfabrikk i Roskilde. – Her har det vært gravd grus, hullene ble fylt med søppel, og grunnen er forurenset. Kommunen ville ikke grave for mye i den forurensede jorden, og dermed har vi 250 dekar uten noe overvannsnett, forklarer Kasper Brøndum Andersen i Musicon-sekretariatet.

Løsningen var å gjøre hele Musicon til et stort LOD-prosjekt. Noen av bygningene har grønne tak og andre løsninger for å holde tilbake regnvannet. Men først og fremst ble regnvannet gjort til et synlig element i bybildet.

FERIELANDET NORGE

445 meter

– Litt forenklet kan vi si at hele området heller fra det ene hjørnet til det andre. Det er utnyttet til å la vannet flyte fritt i gater, smug og renner som et kreativt element. Det sinnrike systemet løper sammen i to deler av en 445 meter lang kanal, forteller Andersen.

Det er ikke ofte kanalen trengs til vann. Til skatere, sparkesyklister og BMX-ere, derimot, er den attraktiv hele tiden. 110 meter av den er gjort i betong som er spesialtilpasset for brukere på hjul. Resten er dekket av asfalt.

Langs kanalen er det også funnet plass til trampoliner, treningsutstyr, hengekøyer og husker, en stålrampe til skaterne og en liten scene.

I tillegg til kanalen er det et søkk med gress og en dam med plass til å vokse som skal ta hånd om ekstremregnet. Ved siden av kanalen ligger det også en betonggryte – eller bowl på skatespråket – som er trekkplaster for utøverne.

Dam og bowl

Dammen, skatebowlen og gressbakken gjør tjeneste som regnvannsbassenger. Blir det ekstreme nedbørsmengder, så ender de med å henge sammen. Kasper Brøndum Andersen understreker at selv om parken er rekreasjon og trekkplaster for ungdommer og barnefamilier, så er den først og fremst et anlegg for å håndtere vann.

Da anlegget ble dimensjonert, valgte Roskilde kommune å gjøre kapasiteten rundt 20 prosent større enn standarden var på det tidspunktet. Derfor var forventningen at bowlen kom til å renne over maksimalt en gang hvert tiende år. Ti år senere har den ikke vært i nærheten av å bli fylt opp en eneste gang. Vanligvis kan dammen alene romme den nedbøren som kommer.

Rabalderparken i Roskilde er verdens første parkområde som kombinerer skatere og regnvann.
(Foto: Georg Mathisen)

Inspirerer

Mange andre, også i Norge, har latt seg inspirere av Rabalderparken til å se på skateanlegg og lekeplasser i kombinasjon med overvannshåndtering. I Roskilde har parken også åpnet for en ny måte å tenke på lokal overvannsdisponering på:

– Når vi arbeider med å håndtere regnvann, enten vi leder det på overflaten eller til et regnbed eller lar det infiltrere i grunnen, så ser vi samtidig på om vi kan skape en ekstra verdi med prosjektene, sier Karim Friis Arfaoui, nylig avgått leder for klima- og miljøutvalget i Roskilde kommune.

– Når vi skal skape robuste systemer til å håndtere regn og overvann, kommer vi samtidig til å kikke på hvordan byens regnvann kan bli et spennende element på veien til fjorden, sier Arfaoui.

Neste utgave av Utemiljø har overvannshåndtering som tema.