Einerbusk til kos og nytte

Tekst: Eva Alnes Holte Foto: Kari Rudi

– Bind deg en einerkrans, nipp til en genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul, oppfordrer Kari Rudi som lager dekorasjoner av naturmaterialer. Hun liker å vite hvordan de er blitt sett på og benyttet opp gjennom historien.  

Einer ble blant annet ofte brukt til rengjøring: 

– For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog som var et avkok av kvister og bær, forteller Kari. 

– Einerlog kunne også brukes i badevannet og til hårskylling mot flass for å få blankt hår. 

Genever og gin 

Einerbusker ble også brukt til røyking av fisk og kjøtt.  

– Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleieprodukter. 

Trolldom og Tor med hammeren 

Bærene på eineren har en trekantet stjerne. Den ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten, opplyser Kari Rudi. – Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.  

– Folkemedisin 

Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus.  

– Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot revmatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestillert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.   

Kilder: Våre ville planter, Tanum 1956; Skard: Trær røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget 2002; Høeg: Planter og tradisjon, Universitetsforlaget 1974.