Disse plantene er forbudt å plante i Norge

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

De aller fleste prydplanter som brukes i norske hager og uteanlegg, er på ett tidspunkt innført til Norge fra andre land. Dette er ikke noe problem, så lenge de aktuelle plantene holder seg innenfor hagegjerdet. Problemet oppstår i det de fremmede plantene sprer seg ut i naturen, og fortrenger hjemmehørende plantene.

Et godt eksempel på en fremmedart som sprer seg uhemmet, er hagelupin (Lupinus polyphullus). Med god «hjelp» av Statens vegvesen har de lillablomstrende staudene overtatt grøftekanter og spredd seg videre til skogholt og andre friområder – på bekostning av tradisjonelle norske engblomster som geitrams og prestekrager.

28 forbudte planter

Siden 2016 har 17 planter vært forbudt å importere, selge og sette ut. Fra og med 1. januar legges 11 andre planter til på forbudslista. I all hovedsak er de artene som står på forbudslista, aggressive ugress som ingen vil ønske å plante i en hage eller park. Men det er også noen vanlige hageplanter som er forbudt ifølge Fremmedartslista 2018.

De artene som er forbudt pr i dag er:

Filtarve (Cerastium tomentosum)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
Hydridslirekne (Reynoutria x bohemica)
Jærlupin (Lupinus perennis)
Kanadagullris (Solidago canadensis)
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
Kjempegullris (Solidago gigantea)
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
Parkslirekne (Reynoutria japonica)
Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
Rynkerose (Rosa rugosa)
Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Disse artene blir forbudt fra 1. januar 2021:

Alaskakornell/amerikakornell (Swida sericea)
Alpegullregn (Laburnum alpinum)
Balsampoppel (Populus balsamifera)
Berlinerpoppel (Populus x berolinensis)
Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
Dielmispel (Cotoneaster dielsianus)
Vanlig gullregn (Laburnum anagyroides)
Grønnpil (Salix x fragilis)
Høstberberis (Berberis thunbergii)
Skjørpil (Salix euxina)
Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

LES OGSÅ: Etterlyser plan for å bekjempe parkslirekne

Hva med de som allerede er plantet?

Har du noen av de forbudte artene i din hage eller parkanlegg? Det betyr ikke at du må grave opp og fjerne alt, men det pålegger deg et ansvar for å unngå at plantene sprer seg ut av hagen.

For de plantene som sprer seg med frø, som lupiner, må blomsterstandene klippes av for å unngå at de setter frø. De plantene som sprer seg med rotutløpere må hindres med fysiske barrierer.

Og det aller viktigste: Aldri kaste hageavfall i naturen! Planter som setter frø, bør heller ikke legges i komposten – frø kan spire selv om de lagres i jorda i mange år.

Hva med de andre med «svært høy risiko»?

Noen av artene er markert på fremmedartslista med «svært høy risiko» er fortsatt mulig å få kjøpt i planteskoler og hagesentre. Dette er ikke forbudte planter, men det at de har «svært høy risiko» betyr at du må passe ekstra godt på hvis du likevel velger å plante dem.

En vanlig hageeier kan ikke forventes å vite at en plante han kjøper i et hagesenter, medfører høy risiko. Dette ansvaret påligger den som selger planten.

De som jobber profesjonelt med hageanlegg, bør imidlertid sette seg inn i om plantene kan ha risiko for spredning ut i naturen. Dette er ekstra viktig i et grøntanlegg som grenser til natur.

Det vil også være forskjell på spredningsfaren for en plante alt ettersom hvor i landet den plantes. Mange av fremmedartene i «risikogruppen» er hardføre planter som lett trives overalt i Norge. Men risikoen for spredning er uten tvil større langs kysten i Sør-Norge enn i Finnmark. Generelt bør du være forsiktig med å plante en staude som er herdig for eksempel til klimasone H8, hvis du bor i klimasone H1 eller H2. Sjekk om den sprer seg lett – spør en gartner hvis du er i tvil.

Velg heller andre planter

Selv om det etterhvert er mange planter som er forbudt å bruke i nye anlegg, og andre planter innebærer svært høy risiko, finnes det veldig mange andre, gode alternativer. Du har helt sikkert ikke lyst til å være ansvarlig for at en uønsket fremmedart sprer seg i «hele nabolaget», så hvorfor ta sjansen?