LIVSVIKTIG: 99 prosent av maten vår kommer fra jorda, leser vi i boka. Men hvor mye mat vi kan produsere, avhenger av hvor mye god jord vi har..

Jorda vår og livet under den

Publisert Sist oppdatert
Erik Joner er mikrobiolog og jobber til daglig på NIBIO med miljøgifter i jord. En omflakkende forskertilværelse har gitt ham allsidig erfaring med alt fra kompost og biokull til miljøgifter og mikroplast, og deres effekter på jord, jordorganismer og planter. Han har også engasjert seg i urbant landbruk og kvaliteten av jorda man finner i hager, parseller og på grønne tak.

«Finger´n i jorda» heter en ny bok om jord, skrevet av mikrobiolog Erik Joner og pensjonert jordforsker Arne Grønlund. Kanskje for spesielt interesserte, men likevel lettlest og krydret med fun facts.

99 prosent av maten vår kommer fra jorda, leser vi i boka. Men hvor mye mat vi kan produsere, avhenger av hvor mye god jord vi har.

Mishandlet jord

 Forfatterne kommer med en advarsel:

«Krigen i Ukraina har gjort oss oppmerksomme på at vi har knapt med jord for å dyrke maten vi trenger. Men enda verre er det at den jorda vi har, i stor grad er så mishandlet og utarmet at det utgjør en trussel for matproduksjonen i ganske nær framtid. En tredjedel av verdens matjord er forringet, og globalt går landområder på størrelse med hele Norges landbruksareal ut av produksjon, irreversibelt, hvert år.

Arne Grønlund er pensjonert jordforsker, oppvokst på et småbruk i Nord-Norge, og har allsidig kunnskap om mange former for jordbruk. Han er også sivilagronom med spesiell interesse for jord i klima-sammenheng og har deltatt i tallrike utredninger om bæredyktig landbruk og klimagassutslipp fra landbruket. Han har hatt en særlig interesse for myr og tilbakeføring av dyrket myr til en naturlig tilstand ved restaurering.

Opp gjennom tidene har folk bosatt seg der den beste matjorda er. God jord gjorde det lett å dyrke mat og ga grunnlag for økende befolkning. Derfor finner vi i dag byer der den beste matjorda var, og rundt byene er det fortsatt mye god jord som byenes vekst gradvis forsyner seg av og legger under betong og asfalt.

Måten vi driver landbruk på, har også medført til enorme tap av jord fordi det har ført til erosjon, forsaltning og forørkning. Av den gjenværende jorda anslår EU at 60-70 prosent har dårlig jordhelse.»

Jordhelsa

Det er alvorlig. Ifølge forfatterne er det ingen umulighet å fø en befolkning som nærmer seg ti milliarder mennesker om vi spiser mer planbasert føde.

Det gjelder altså å tenke på jordas helse. Da holder det å vite hva man kan gjøre for å bedre leveforholdene i jorda, leser vi. «I all hovedsak er det å gi jordlivet mat: levende planter med store røtter som skiller ut roteksudater så store deler av året som mulig, planterester, møkk, kompost, slam og annet organisk materiale, spredd på overflaten eller moldet ned med så små inngrep som mulig.»

«Stikk finger´n i jorda» er 200 sider med kjærlighet og kunnskap om jorda vår. Den bør ikke være bare for spesielt interesserte. Vi er alle avhengige av at Moder Jord blir bedre behandlet.

nyheter