Grunnlag for felling av trær

Trær kan være gamle, hule og preget av sopp uten at de nødvendigvis er farlige. Med riktig fagkunnskap, gode vurderinger og moderne målemetoder kan mange trær bevares lenger enn man tidligere trodde. Vurdering av risikotrær handler derfor ikke bare om å finne feil, men om å forstå hvordan treet fungerer.

 Trær må forstås som levende strukturer

Råtesopp som vokser ut av stammen er kanskje den mest kjente begrunnelsen for trefelling. Slike synlige fruktlegemer kan være tegn på nedbrytning i stammen eller røttene, men de forteller ikke hele historien alene. Det avgjørende spørsmålet er hvordan skaden påvirker treets stabilitet, vitalitet og evne til å tilpasse seg videre.

 Vurdering av risikotrær krever fagkompetanse. Arboristutdanning, erfaring med treslag, kjennskap til skademønstre og forståelse for voksestedet gir et godt grunnlag for slike vurderinger. Stadig flere ser verdien av denne kompetansen nettopp fordi den kan bidra til tryggere beslutninger og bedre bevaring av verdifulle trær.

 Mange forhold kan inngå i en helhetlig vurdering: treets vitalitet, alder, historiske og biologiske verdi, vindeksponering, jordforhold, rotvolum, tidligere inngrep og belastningen fra omgivelsene. I denne artikkelen avgrenser vi likevel temaet til de fysiske egenskapene ved selve treet.

 Et tre er ikke en statisk søyle

Trær er anisotrope strukturer. Det betyr at de mekaniske egenskapene varierer i ulike retninger. Styrken er ikke lik på langs, på tvers og radialt i veden. Dette gjør trær mer komplekse å vurdere enn mange tekniske konstruksjoner.

 Samtidig er trær levende organismer som reagerer aktivt på belastninger og skader. De kan danne sterkere ved rundt sår, bygge opp ekstra støttevev der belastningen er størst, og utvikle barrieresoner mot biologiske angrep. Gamle trær kan også danne en ny og lavere krone, ofte omtalt som «phoenix tree». På den måten kan treet tilpasse seg en ny livsfase med lavere belastning og bedre balanse.

 Hulrom kan være en del av alderdommen

Mange treslag utvikler hulrom når de blir gamle. Det kan se dramatisk ut, men er ofte en naturlig del av treets aldring. Så lenge treet har god vitalitet og fortsatt legger på seg ny ved kan økende stammediameter kompensere for svekkelser i kjernen.

 Et gammelt og hult tre kan derfor fortsatt ha betydelig bæreevne. Den gjenværende vedveggen, treets vekstkraft, kronens størrelse og belastning fra vind og omgivelser må vurderes samlet. I mange tilfeller er det ikke spørsmål om treet er skadet, men om skaden er håndterbar.

 Vind, krone og belastning

Vindbelastning er en sentral faktor i vurdering av trærs stabilitet. Trær langs kysten får ofte en form som er preget av den dominerende vindretningen. Trær som vokser skjermet i bygårder eller tette byrom, kan utvikle større og mer opprette kroner fordi de i mindre grad utsettes for vind.

 En enkel sammenligning er seilet på en seilbåt. Med stort seil og vind i ryggen går båten raskt, men når vinden øker må seilet reves for å redusere belastningen på masten. På samme måte kan arborister redusere kronens vindfang gjennom målrettet beskjæring. Dersom stammen har hulrom, skader eller svekket ved, kan kronereduksjon i noen tilfeller bidra til at treet fortsatt kan bevares på en trygg måte. Dette er noe av det mest interessante med trær, fordi de ofte kan hjelpes videre med riktige tiltak. Riktig tiltak til riktig tid kan redusere belastningen uten at treets verdi går tapt.

 Fra tommelfingerregel til dokumentert vurdering

Stammens diameter har stor betydning. Tynne stammer må i større grad være massive for å tåle vind uten å knekke. Trær med stor diameter kan derimot i mange tilfeller ha betydelige hulrom og likevel opprettholde stabilitet.

 Tradisjonelt har det vært brukt tommelfingerregler for slike vurderinger. Prof. Dr. Claus Mattheck beskrev blant annet prinsipper for hvor stor andel av stammeradiusen som bør bestå av frisk og bæredyktig ved, og hvor store åpninger i stammen som kan aksepteres før treet bør undersøkes nærmere. Slike tommelfingerregler er nyttige som varseltegn og gjør det lettere for de med ansvar for trær å vite når en arborist bør kobles inn for en grundigere vurdering.

 I dag finnes det mer presise metoder for å undersøke stabilitet. Instrumenter som PiCUS skanner trestammen ved hjelp av lydbølger og kartlegger indre råte og hulrom uten større inngrep i treet. Målingene gir et bedre bilde av hvordan svekkelser er fordelt inne i stammen, men må alltid tolkes sammen med treets vitalitet, form og belastning.

 En statisk trekktest, for eksempel med TreeQinetic, kan brukes for å simulere vindbelastning på treet. Ved hjelp av vinsj påføres en kontrollert kraft, mens stammen og rotsystemet overvåkes med instrumenter som inklinometer og elastometer. Måledata fra instrumentene kombineres med informasjon om treslag, materialegenskaper, kroneform og lokale vindforhold. Resultatet kan gi en mer dokumentert vurdering av både bruddstyrke og rotstabilitet. Metoden kan også vise om beskjæring eller andre tiltak kan være et godt alternativ til felling.

 Gamle trær har stor verdi

Gamle og skadde trær har ofte stor verdi for biologisk mangfold. Hule eiker og gamle almetrær er gode eksempler på dette. Slike trær kan være viktige leveområder for lav, sopp, insekter, fugler og flaggermus og har særlig stor betydning i urbane miljøer.

Risiko og verdi må sees i sammenheng. Et tre kan ha skader og samtidig være svært verdifullt. Det kan være gammelt og samtidig stabilt nok til å bevares. Det kan ha hulrom og samtidig fungere som et helt lite økosystem.

Når gamle trær skal vurderes er det derfor viktig med spesialisert kompetanse. Arbeid med veterantrær krever kunnskap om både risiko, aldringsprosesser og biologisk verdi. VETcert er en europeisk sertifiseringsordning for fagpersoner som arbeider med slike trær. (Les mer om VETcert på www.vetcert.eu)

Bedre vurderinger gir bedre bevaring

God treforvaltning handler om å forstå trærnes styrker og svakheter. Et tre bør vurderes ut fra faktisk stabilitet, vitalitet, belastning og konsekvens. Med fagkompetanse, erfaring og gode undersøkelsesmetoder er det mulig å skille mellom trær som må fjernes, trær som bør følges opp, og trær som kan bevares med riktige tiltak.

 På den måten blir ikke risikovurdering bare et verktøy for felling, men også et verktøy for bevaring.