– Jeg vil utdanne håndverkere, ikke montører

På gården i Nordre Frogn får lærlingene til Torgeir Koteng ikke et flatt prøvefelt der alt er gjort klart på forhånd. De får terreng, fjell, naturstein og problemer som må løses. Etter rundt 25 år i prøvenemnd er han opptatt av at anleggsgartnerfaget fortsatt skal utdanne mennesker som behersker et håndverk – ikke bare lærer å montere.

Før vi kommer fram til gårdstunet, ligger et lite opparbeidet uterom på venstre side av veien. Et kraftig steinbord og grove granittbenker er plassert inn mot fjellet som kommer opp i dagen, omgitt av stauder, busker og annen vegetasjon. Det hele glir så naturlig inn i terrenget at de færreste som passerer, ville tenkt over at dette egentlig er en eksamensoppgave.

– Dette er en fagprøve, sier Torgeir Koteng og peker.

Han viser hvordan de ulike elementene er tilpasset stedet før vi fortsetter opp mot den store smijernsporten og gårdstunet innenfor.

Mange fagprøver får et langt kortere liv. Det rigges til et område, kandidaten bygger det som skal bygges, sensorene vurderer resultatet, og etterpå kan arbeidet fjernes. Hos Koteng inngår fagprøvene i utviklingen av gården og får bli stående. Plantene vokser til, steinen blir værbitt, og det kandidaten har bygget blir en del av stedet.

Det sier også mye om hvordan Koteng mener anleggsgartnerfaget bør læres.

– Jeg er et genuint håndfagmenneske som utdanner håndverkere og ikke montører.

Vil ta tilbake håndverket

Torgeir Koteng er daglig leder i Hagespesialisten og har arbeidet med lærlinger og fagutdanning gjennom store deler av yrkeslivet. I rundt 25 år har han sittet i prøvenemnd og anslår at han har vært med på å vurdere omkring 150 fagprøver.

Erfaringen har gitt ham et tydelig syn på hva en lærling bør kunne når fagbrevet er i hånden. For Koteng handler det ikke bare om å mestre en serie arbeidsoperasjoner. En fagarbeider skal forstå materialene, kunne lese terrenget og finne løsninger når virkeligheten ikke stemmer helt med tegningen.

– Det er litt det der å ta tilbake håndverket.

Samtidig understreker han at dette ikke er et angrep på montering.

– Ikke istedenfor, men i tillegg til. Det er ikke noe negativt å være montør, men det er to forskjellige ting, akkurat som i andre byggfag.

Problemet oppstår, mener han, dersom lærlingen nesten utelukkende får erfaring med ferdige systemer og avgrensede arbeidsoperasjoner, uten å få tilstrekkelig trening i å bearbeide materialene og finne løsningene selv. 

To dekker – to forskjellige jobber

Noen meter lenger inn på gården kan Koteng vise hva han mener i praksis. På den ene siden ligger store, ferdig bearbeidede skiferheller med regelmessige formater. Bare noen meter unna består dekket av uregelmessige heller, der hver stein må vurderes opp mot den neste. Noen må hogges, andre skjæres og tilpasses, og fugene må formes slik at steinene til slutt fungerer som en helhet.

Begge løsningene kan være gode. Forskjellen ligger i hva slags arbeid som kreves for å skape dem.

Det er nettopp denne bearbeidingen Koteng er opptatt av at lærlingene skal få erfaring med. Skifer som egner seg til å hogges, blir hogd, og naturstein bearbeides og tilpasses på stedet. Her finnes også stein som andre har vurdert som avfall, men som Koteng og medarbeiderne har sett muligheter i og gitt en ny funksjon. 

For ham ligger mye av håndverket i nettopp dette: å forstå materialet man har foran seg og vite hva man kan skape av det.

Fagprøven skal ligne virkeligheten

Den samme tankegangen ligger bak måten Koteng utformer fagprøvene på. Kandidatene får ikke et standardisert prøvefelt med en plan flate og optimale arbeidsforhold. Oppgavene bygges inn i det eksisterende anlegget, slik at de må forholde seg til fjell, varierende høyder, eksisterende elementer og materialer som må tilpasses.

En typisk fagprøve kan inneholde 10–15 kvadratmeter skifer, i tillegg til kantstein, konstruksjoner, planter, trær, plen og beskjæring. Flere av prøvene går over i hverandre og inngår i en overordnet plan for området, slik at en besøkende ikke nødvendigvis ser hvor én kandidats arbeid slutter og den neste begynner. 

Det mener Koteng ligger nærmere den arbeidshverdagen lærlingene skal ut i. En anleggsgartner kommer sjelden til et sted hvor alle forutsetningene er perfekte. Da må fagarbeideren forstå mer enn sin egen arbeidsoperasjon.

Gjennom årene i prøvenemnda mener han samtidig å ha sett store forskjeller i hvor bred erfaring lærlingene får. Noen arbeider tett sammen med erfarne fagfolk og får prøve mange deler av faget, mens andre kan bruke store deler av læretiden på noen få, repeterende oppgaver.

Koteng setter det på spissen: Har en lærling brukt 80% av læretiden på plenarbeid, hjelper det lite med et par dager på kurs for å lære seg skifer. 

Derfor stiller han også høye krav til sine egne lærlinger.

– Alle lærlingene hos meg vet at de får en veldig vanskelig fagprøve.

Prøven inneholder likevel bare arbeidsoppgaver kandidaten allerede behersker. Hensikten er ikke å gjøre den vanskelig for vanskelighetens skyld, men å gi lærlingen anledning til å vise bredden av det han eller hun faktisk har lært.

Må ha arbeid som utvikler håndverket

Litt lenger inn på gården ligger verkstedet, med arbeidsbenker langs veggene, verktøy på faste plasser og maskiner og utstyr klare til bruk. Utenfor ligger materialer som skal brukes på nye oppdrag.

Det er først og fremst en arbeidsplass, og for Koteng er det en viktig del av fagopplæringen. Skal en bedrift utdanne håndverkere, må lærlingene ha erfarne fagfolk å arbeide sammen med, riktig utstyr og ikke minst oppgaver som gir dem mulighet til å utvikle ferdighetene.

Det påvirker også hvilke jobber Hagespesialisten ønsker å ta. Bedriften utfører naturligvis monteringsarbeid, men Koteng forteller at de ofte velger bort oppdrag dersom arbeidet utelukkende består i å montere ferdige løsninger.

Det handler ikke om at monteringsarbeid er mindreverdig. Men skal medarbeiderne utvikle håndverkskompetanse, trenger de også oppgaver hvor de må vurdere, bearbeide, tilpasse og skape noe underveis.

Bygget rundt 35 tonn stein

Denne tankegangen kommer kanskje aller tydeligst til uttrykk i et stort overbygd lokale på gården. Her er dimensjonene langt større enn i fagprøvene utenfor. Grove steinblokker inngår i konstruksjonene, gulvet er lagt i kraftig skifer, og massive steinelementer er kombinert med treverk og eldre materialer fra gården.

I den ene enden dominerer en stein på rundt 35 tonn. Den er ikke en rest fra terrenget som bygget måtte tilpasses, men ble hentet hit med vilje og tenkt inn som en del av anlegget fra starten av. I steinen er det bygget en peis, og rundt den har resten av lokalet tatt form.

Her er det brukt blant annet kraftig Alta-skifer, store steinelementer og gamle materialer fra gården, og dimensjonene er så store at både lift og hjullaster kan kjøres inn. 

Det sier noe om måten Koteng arbeider på. Den enkleste løsningen er ikke nødvendigvis den mest interessante. Materialene kan også brukes til å utfordre dem som arbeider med dem og gi rom for håndverk, tilpasning og problemløsning.

En gård – og et fag – i utvikling

Torgeir og kona Sonja overtok gården i 2017 etter å ha planlagt kjøpet i flere år. Sonja vokste opp på nabogården. Hun er utdannet blomsterdekoratør og er sterkt delaktig i deres felles visjon om hvordan gården skal utvikles.

Her finnes allerede restaurant, blomsterbutikk, næringsvirksomhet og arrangementer, men ambisjonene strekker seg langt utover det som kan ferdigstilles i løpet av noen få år.

– Det er jo en generasjonsoppgave.

Koteng snakker om å tørre å tenke lenger enn sitt eget arbeidsliv og om å bygge noe som andre kan utvikle videre. Den samme tankegangen ligger på mange måter bak arbeidet med lærlingene. Også der handler det om hva man gir videre til neste generasjon. 

Bak diskusjonen om skifer, naturstein og fagprøver ligger også et større engasjement for håndverksfagenes status. Koteng reagerer på forestillingen om yrkesfag som et alternativ for dem som ikke lykkes på skolen. Å være anleggsgartner, gartner eller håndverker skal etter hans syn kunne ha like høy status som å være advokat eller arbeide i bank.

Samtidig stilles det stadig større krav til fagarbeideren, som skal forstå tegninger, materialer, konstruksjoner og tekniske krav, samarbeide med andre fag og håndtere dokumentasjon – samtidig som det praktiske håndverket skal beherskes.

For Koteng gjør det god fagopplæring viktigere, ikke mindre.

Blir stående etter at prøven er over

På vei ut fra gården passerer vi igjen det lille uterommet ved veien. Etter noen timer sammen med Koteng er det lettere å se hva som faktisk ligger bak. Noen har måttet forholde seg til terrenget som det er, finne høydene, arbeide med materialene og få stein, vegetasjon og omgivelser til å fungere sammen.

Det er kanskje et passende bilde på det Koteng ønsker å oppnå. Fagprøven avsluttes den dagen kandidaten får resultatet sitt. Håndverket skal helst vare mye lenger.